Vintertåke

 

Tåka har ligget over Østlandet så lenge, og nå er den plutselig borte, endelig. Det har vært en skytung og våt vinter i år, uten antydning til sol i lang tid. Ikke slik vi har vært vant til på denne kanten av landet. Og andre steder har det lenge vært strålende sol og tørt vær, som er like uvanlig. Det er spesielle tider vi er i nå, det er som om store endringer er på gang, på mange plan.

Og tåka, ja, hva er den godt for? Den har ligget der som et tykt teppe over landskapet, og gjort at vi ikke har sett klart.

 

IMG_0993-3

 

Den har tatt fra oss oversikten og langsynet. Klarheten. Den har fortettet lufta, luftelementet, som er våre tanker… Og tung og uklar i hodet og tankene har jeg sannelig følt meg, kanskje du også?

 

IMG_1009-3

 

Ja, grå og tung er tåka, men likevel vakker på sin måte… Vakker, fordi den kan få oss til å kjenne på tunghet og uklarhet i den mentale delen av oss, og hva det fører med seg. Kanskje kaos og tunge følelser. Eller sløvhet og en tung kropp. Ja, alt vi har i oss trenger å kjennes på for å kunne slippe det vi ikke trenger lenger.

Og tåka tvinger oss til å rette blikket nedover for å kunne finne veien, som om den ber oss om å se ned i våre egne dype lag, og huske jordfestet…

 

IMG_0992-3

 

Så, etter lang, lang tid med tåke og vått vær, blir vi mettet, så mettet av alt dette uklare og tunge, slik at tåka til slutt er nødt til å lette. Til slutt må vinden komme for å blåse tåka vekk, og sola for å tørke den opp slik at den fordunster. Det er som yin og yang, der man erfarer den ene til det ytterste, helt til metningspunktet, slik at den andre er nødt til å overta til slutt, ja helt til motsatsen er nødt til å ta over. Men først må vi bli mettet, skikkelig mettet. Og slik har det føltes nå den siste tiden, og se, endelig har tåka lettet! Først kom vinden, deretter kunne litt blå himmel skimtes og noen stråler med sol kom igjennom. Vakkert, så vakkert er det når sola skinner inn i tåkehavet og det blir tynnere og brytes opp for til slutt å forsvinne. Det er livets hjul. Og nå er det tid for klare dager!

 

IMG_1039-2

 

IMG_1049-3

 

IMG_1040-3

 

Når tåka letter er det plutselig som om mine øyne åpnes igjen, og jeg legger med ett merke til at våren også har kommet hit. Og jeg som trodde at vinteren skulle vare noen uker til…. Jeg våget nesten ikke å håpe på vår, ja, jeg hadde nesten glemt våren midt i all denne tåka. Nå blomstrer de første trærne, og de første hestehovene har kommet så smått som gule klatter i veikanten. Tenk at jeg ikke har oppdaget at våren har kommet, men det er greit, det er i orden, for jeg har vært inntyllet i tett tåke og kjent på mine tunge lag….

Den langvarige tåka og det tett skydekket med mye nedbør har også stilt oss overfor tester. For noen har de vært store, for andre av mindre størrelse. Det er som om tåka og skyene tester om vi klarer å fortsatt se skjønnheten til tross for de tette slørene. Eller blir vi ett med tåka og forsvinner inn i egne slør? Testene er oftest harde, men vakre, fordi de bringer oss videre om vi består, om helt eller delvis. Dette er en bit av tåkens magi, tåkens skjønnhet…

 

IMG_1059-7

 

Og nå, nå er våren her, og lyset. Med atter nytt håp, og atter nytt liv og glede. Så spørs det hvor langt inn i tåka vi gikk… Kanskje tar det litt tid før mange av oss klarer å ta vårens gleder inn i seg selv. Men det er også greit, kjære deg, gi deg selv aksept hvor enn du befinner deg, det vil lette dine slør, kjære deg, alltid.

 

IMG_1019-4

Fred i vintermørket

 

Lenge har vintermørket ligget over landet, ja aller mest i nord, men også her i sør, med korte dager. Så korte har dagene vært at man nesten ikke har kommet seg ut mens det var dagslys… Og sånn er det vel fortsatt for veldig mange, selv om dagene gradvis blir lysere og lengre nå.

Flere ganger har jeg gått ut for å nyte frisk luft og vakkert landskap og natur, men få bilder har det blitt, fordi det oftest har blitt så fort mørkt når jeg var ute. Og stativ har jeg ikke, så da blir bildene også ganske så grovkornete, og jeg har vegret meg for å legge dem ut her på bloggen. Og tungt har alt føltes, jeg har ikke orket så mye, heller ikke å skrive… Men nå gjør jeg det likevel, deler de mørke, grove bildene og skriver noen linjer…

 

IMG_0072-2

 

Men, hva er vel egentlig så galt med den mørke tiden? Så mange klager over denne tiden av året, den tunge, mørke tiden. Må det egentlig være så tungt? Mørket er egentlig ikke bare tungt og negativ. Det er også godt og fredfylt, og innbyr til hvile, både i sinn og kropp. Hvorfor kjempe imot, og forvente eller tro at hele året skal være likt. Hvorfor ikke tillate seg selv og alt annet å gå litt tregere i denne tiden, tillate seg selv mer hvile og ro, mer søvn kanskje.

 

IMG_0066-2

 

Mørketiden er en naturlig del av en syklus, slik som den mørke siden av yin/yang-symbolet. Og det nytter ikke å hele tiden skulle kjempe imot naturens naturlige takt. Man skal liksom ha sommer hele året, men en stadig streben etter sommeren gjør at man bare blir utslitt, og misfornøyd med seg selv når man likevel ikke klarer det på lang sikt. For hviletiden er også en del av naturens lover, slik som sommeren er. Naturens takt, naturens sykluser, bølger og rytmer er vi en del av. Det er gammel kunnskap det, og noe er overført til vårt samfunn i dag gjennom de gamle kinesiske tradisjoner og filosofier, som læren om tao og lovene om forandringer.

 

IMG_0070-2

 

Husk at naturen viser vei. La naturens pust lede an, og la deg følge naturens naturlige rytmer. Bli venn med mørketiden, kom deg ut av stuen med kunstig belysning og gå ut og føl på naturens fredfylte mørke, og la deg selv fylles med indre hvile og ro.

 

IMG_0048-2

Himmelsk lys

 

Nå når naturen har fått så lite farger, og det nærmer seg den mørkeste tiden i denne delen av verden, er det en gave med disse sarte og flammende soloppganger og solnedganger. Det er som om noen ønsker å minne oss om skjønnheten på denne jord, at livet fortsatt er vakkert, at det fortsatt er lys og liv. Denne høsten og begynnende vinteren har kveldshimmelen ofte vært oransje, noen ganger som et mykt lys over horisonten…

 

IMG_9322-2

 

…andre ganger som et oransje flammehav. Som en flamme av fred som lyser over landskapet og folket.

 

IMG_9879-2

 

Og for ikke å glemme nordlyset, det helt magiske nordlyset man er velsignet med lengre nord, og aller mest der hvor solen har tatt en vinterpause. Jeg har sett nordlys kun to ganger i mitt liv, og har ingen egne bilder. Så jeg får låne fra youtube denne gangen… Denne videoen av nordlyset liker jeg spesielt godt på grunn av musikken, som gjør den mer kraftfull:

 

Nei, glem ikke lyset og de vakre fargene, selv om ting synes mørke. Se på himmelens strålende fargeprakt når du får sjansen, og ta den imot som en vakker gave til deg, kjære.

 

IMG_9880-2

 

IMG_9868-2

Frisk vind ved stille vann…

 

Stråene bøyer seg for vinden, så herlig forfriskende…

Jeg synes jeg kjenner hvor deilig vinden kiler mellom stråene og rensker opp…!

 

 

IMG_9783-4

 

IMG_9776-5

 

IMG_9784-4

 

men se, så stille vann…

 

IMG_9774-3

 

helt uberørt av de friske vindtakene…

I sjøen piskes vannet opp til store bølger, men her, her er det stille vann…

Det er fordi det er frosset et tynt lag med is rett under overflaten, som en lett beskyttelse…

 

IMG_9803-2

 

Ja, kanskje trengs det beskyttelse noen steder i de dypere lag i vannelementet… følelsene, det ubevisste…  Og det er like greit, for vinden er ikke bare kommet for å skape bevegelse i vannet.

 

Vinden rensker også opp i luftelementet, tankene… skaper klarhet, dynamikk og fart! Løfter tankene høyt opp, over skyene…

 

Og i den rolig vannflaten speiler kveldshimmelen seg, med skyer som endelig letter…

 

IMG_9802-2

 

IMG_9794-2

Juleenergien og å gjøre godt for andre

 

Jeg har laget en ny adventskalender til jenta mi, en sånn med poser, for den gamle ble for barnslig.  Hun ble veldig så fornøyd, men posene, de var tomme… Hva skulle jeg ha oppi? Litt av poenget med en sånn kalender er å unngå de ferdigkjøpte som er fylt med sjokolade. Jeg hadde sett for meg å fylle den med hjemmelaget sjokolade, uten sukker og melk, men de har jeg ikke laget enda….

 

IMG_0024-4

 

Så, nylig våknet jeg med en idè, i hvert fall for noen av posene…: I dag fikk hun en liten bok som jeg har kalt «Boken for de Gode Ting». Og en lapp der det sto:

 

«Det du gir til andre får du i tifold tilbake.

Gjør i dag noe ekstra godt for en du virkelig bryr deg om.

Alle de gode ting du gjør, små og store, kan du skrive ned i Boken for de Gode Ting. Så kan du lese i den en gang du er litt lei deg eller du ikke synes du er noe tess. I boken kan du skrive ned alle slags ting du synes er bra og godt. Alle gode ting. Litt hver dag, eller når du har lyst, og når du har gjort noe godt, eller noe godt har hendt deg.

Må dagen din bli god i dag!»

 

Og sammen med lignende lapper framover mot jul håper jeg på at hun får enda mer fokus på positive ting og det å gjøre godt for andre også, og ikke bare det å skulle ha, slik barneegoet ønsker…

 

Men så begynner jeg å tenke, hva med meg? Når jeg gir henne slike konkrete utfordringer dag for dag, da må jo jeg også følge dem. Ja, for jeg er heller ikke så positiv hele tiden, jeg gir heller ikke alltid så mye av meg selv i hverdagen. Det er lett for å tenke for mye på hva man ikke har og det som ikke fungerer, og klage og synes litt synd på seg selv….

 

Men så, plutselig, kan det komme en ny energi. En ny impuls, som får en til å handle og gjøre noe med det man er misfornøyd med. Og flytte fokus over på glede og de gode ting.

 

Det går i bølger, men slik er det vel i et univers som dette, som er dualistisk i sin natur, der vekslingen mellom yin og yang hersker. Der naturens prosesser går i sykluser og bølger. Og når naturen er slik, er det også slik med oss mennesker. Det er rolige perioder og aktive perioder, på ulikt vis. Og det beste er å akseptere at det fortsatt er slik på denne jord, selv om det er vanskelig i de litt tyngre og passive periodene.

 

Nå i tiden fram mot jul er det den hvite, glitrende juleenergien som inspirerer mange. Den kan inspirere alle som åpner seg for den. Som for å minne om denne gledesfylte energi, kom det et lite, hvitt snødryss forleden, og små glade, dansende snøkorn dalte stille ned og la seg mykt på gress og lyng, som et lett dryss med englestøv…

 

IMG_9923-3

 

IMG_9945-2

 

IMG_9928-2

 

IMG_9925-2

 

Juleenergien kommer med glede og fred, og mange blir mer bevisste på å gjøre godt for andre. Gode ting som det ikke er knyttet forpliktelser eller forventninger til. Mange setter sine tanker og idèer ut i handling, og for mange blir det bare med tanken. Det er jo så mye å styre med, og man har nok med seg selv… Men, likevel, er det ikke noe, noe lite noe en likevel kan gjøre?

 

Det trenger ikke å være så komplisert og krevende, som å gi et smil eller holde døra oppe  for noen, noen vennlige ord, uten å forvente noe tilbake. En liten, vennlig gest kan gi glede til et hjerte, og noen ganger bety mye mer enn man aner. Alle har vi vel lest slike historier, der en liten ting ga et tilstrekkelig løft for et annet menneske, slik at det ble i stand til å skape positive endringer, hva enn det skulle dreie seg om.

 

En vennlighet som ikke var forventet kan smelte vekk tunge tanker slik at glede og letthet kan bryte gjennom…

 

Jeg ønsker alle en god og gledesfylt førjulstid, og husk å gjøre godt for andre, minst en gang før jul…

 

IMG_9926-4