Fred i barndommens gater i Trondheim

 

Dette blir et litt annerledes blogginnlegg. Denne gangen er det ikke naturen jeg vil vise dere. Denne gangen vil jeg hedre min barndoms gater. For i sommer har jeg vært på reise. En reise tilbake, med nye øyne som ser alt annerledes enn før.

Min barndoms gater har jeg ikke besøkt på lenge, så lenge, for jeg har vel ubevisst holdt meg unna den tiden. Ja, de fleste av oss har vel både gode og vonde minner fra oppveksten. I sommer var det som om jeg sluttet fred med dem alle.

Jeg, som er så glad i naturen, vokste opp midt i byen, nesten. Ja, jeg har ansett meg selv som svært heldig som i tillegg har hatt besteforeldre, tanter og onkler som jeg kunne besøke på landet i alle ferier og helger. Og jeg ville aldri dra hjem til byen igjen…

Men nå ser jeg hjembyen min, Trondheim, som den vakreste by, særlig der jeg bodde som barn, nede på Øya. Nå svulmer hjertet bare ved synet av bykjernen, så full av grønne trær, vakre gater og bygninger. I sommer tok jeg byen min tilbake inn i hjertet. Og de gode opplevelsene er nå som små og store lykter langs min vei, som stråler på de vonde med vakkert, mykgjørende lys.

Kan man bo på et bedre sted enn Øya når man først skal bo midt i en by? Nesten alt er ved det samme i disse gatene. Huset ser likt ut, bare med en annen, og finere farge, og i bedre stand vil jeg tro… Fortauet er det samme, like egnet til å hoppe paradis på som før… eller plukke gammel tyggegummi…

 

Klostergata på Øya i Trondheim

Hvit murgård i Klostergata på Øya i Trondheim

 

Hjørnet er det samme, et supert sted til å hoppe strikk sammen med andre barn når snøen endelig har gått og joggeskoene med glatt såle (spesialinnkjøpt til strikkhopping) hentes ned fra loftet.

 

Klostergata på hjørnet

 

Gatene ligger der som før, med de fine hagene der man kan gå på epleslang eller sykle og sykle i all evighet, og sykle om kapp med broren sin…

 

Hager på Øya i Trondheim

Gater og hager på Øya i Trondheim

Gater på Øya i Trondheim

Gater på Øya i Trondheim

 

Den gamle gangbrua over til sentrum og barneskolen på den andre siden av elva ser fortsatt helt lik ut. Ja, vakre Nidelven, like stille og vakker som før, bare mye renere nå… Med grønne lunger på begge sider med vakre hager og parkanlegg hvor man kan sole seg om man vil.

 

Gangbrua i Trondheim

Gangbrua over Nidelva i Trondheim

Nidelva og Sentrum sett fra Øya i Trondeim

Marinen ved Domkirka i Trondheim

Nidelva, Marinen og Elgesæterbrua i Trondheim, sett fra Øya

Elvepromenade langs Nidelva på Øya i Trondheim

 

Jeg husker mange stunder da jeg som barn  følte meg komplett lykkelig gjennom hele mitt vesen. Det var stunder ute i naturen, men også her, i Trondheim. Det var ganske enkelt glede over en blå himmel og sola som varmet. Eller turer ute i regnet, og stormen som feiet meg bortover fortauet på den glatte isen midt på vinteren. Stunder hvor jeg hadde lagt meg om kvelden og hørte dempede stemmer fra stua. Da jeg hoppet strikk på hjørnet eller syklet som gal gjennom gatene… Og mange, mange flere lykkelige øyeblikk…

Ja, nå hedrer jeg barndommens gater, med stor takknemlighet overfor min hjemby og alle erfaringer jeg har levd her. Men fremfor alt hedrer jeg min kjære mor som lot meg vokse opp på slikt et vakkert og godt sted…

Likte du innlegget?
Facebook
Facebook
Google+
Google+
http://bilderfrahjertet.com/fred-i-barndommens-gater-i-trondheim
Pinterest
Pinterest
Følg via epost
RSS
Twitter
Bloglovin

4 Comment

  1. Willy Lian says: Svar

    Fantastisk, kjenner jeg får en klump i halsen. Også mitt barndomsparadis, selv om jeg er vokst opp noen hundre meter lenger opp 🙂

    1. Kjære Willy, tusen takk for din fine kommentar. Det gjør godt å kjenne litt på barneårene, selv om det kommer en klump i halsen. Det blir som et savn, og man lengter kanskje etter de gode stundene som barn… Så kan kanskje klumpen skli ned i hjertet og forvandles til en vakker klump, en edelsten… barndommens paradis i hjertet… 🙂

  2. Tor Pedersen says: Svar

    Har vandret mye i dine barndoms-gater !
    Mitt første møte med dem var som liten gutt da jeg var med min far på hestmartna der i noen gamle brakker. Utenfor satt gamle gubber med kjøpskål.
    Var der også og så Hjallis vinne. Husker også Basse vinne speedway på sin Jap mc. Ja det var andre tider det Rigmor.
    Tror jeg har vært innom de fleste hus der med telegram, men så lenge siden.
    Vi har mye og minnes fra den tiden begge to.
    Tor

    1. Kjæe Tor, takk for så artig kommentar! Det var nok noen år før meg, kan ikke huske noen hestmartna og telegrammer :). Så morsomt å høre om dine gode minner fra Øya, ja, det var nok ganske andre tider, kan jeg tenke meg… Fortsatt da jeg vokste opp var vi ute hele tiden, alltid noe å finne på 🙂

Legg igjen en kommentar