Jeg kjøpte meg en hage…

 

Det er ingen hage her hvor jeg bor, men heldigvis finnes det krukker å plante i. Så jeg tok turen til et lokalt hagesenter og kjøpte meg en hage… Ferdigvokst, med blomster… Og vips, så ble det plutselig sommer…

 

 

Tenk om det samme gikk an med den indre hagen, den som finnes dypt inne i meg. Men den kan nok ikke kjøpes ferdig med blomster og alt. Nei, der må det sås frø for hånd, og det må vannes og stelles og beskyttes… Og det må varme og mye lys til…

 

 

I går kveld trakk jeg et englekort. Spørsmålet mitt var hvordan jeg kunne komme inn i min livsoppgave raskere, for jeg tenkte det kanskje er noe spesielt jeg kan fokusere på, noe jeg kan jobbe ekstra med, slik at prosessen går raskere. Og hvilket kort tror du jeg trakk? Jo, det var «tålmodighet». Selvfølgelig! Det var det nydeligste kort, med bilde av en dame med vinger som vanner og steller i hagen…

Jeg er sikker på at det er mange som meg som lengter og lengter så utålmodige etter å komme dit hen, er det ikke? Hvor man kanskje også er streng mot seg selv, fordi man ikke er fornøyd med sin innsats.

Men det vi da glemmer er å være oppmerksomme på skjønnheten i selve prosessen, reisen dit. Den er like vakker som når et plantefrø spirer og vokser litt etter litt.

Jeg elsker å så frø om våren, og se hvordan de sakte vokser til. Hver dag ser jeg til dem, og legger merke til hver minste lille forandring fra dag til dag. Jeg stuller og steller med dem, og passer på at de får det beste jeg kan gi dem av det de trenger for å vokse seg sterke og store.

Ja, for ingen er vel store og sterke i starten, og når de er små og sarte er det fint med litt ekstra beskyttelse og omsorg. Når de vokser videre gleder jeg meg over hvert nye lille blad som bryter fram, hver nye stengel og gren, og så etter en tid, blomsterknoppene som sakte åpner seg fullt ut. Ja, så vokser de til og med enda mer, og det folder seg ut enda flere blomster, som så danner nye frø som spres utover…

 

 

Tenk om jeg kan se på min egen vekst på denne måten, med like stor oppmerksomhet, kjærlighet og glede! Og tenk om jeg så alle mennesker slik… Ingen skulle da leve i krukker, men i en eneste stor hage med alle slags planter, der alle er likeverdige. Der skal ingen lukes vekk fordi de er mindre anselige, fortrenger eller stjeler næring fra andre. Når alle finner sin egen plass kan vi alle leve i fellesskap som i en vakker og mangfoldig hage, min vidunderlige drømmehage…

Fram til da pleier jeg mine skjønne spirer og skudd…

 

Spirer i terakotta

Likte du innlegget?
Facebook
Facebook
Google+
Google+
http://bilderfrahjertet.com/jeg-kjopte-meg-en-hage
Pinterest
Pinterest
Følg via epost
RSS
Twitter
Bloglovin

2 Comment

  1. Nydelig skrevet 🙂

    1. Takk for hyggelig kommentar Tonje 🙂

Legg igjen en kommentar