Hvile i naturen

 

Har du noen gang lagt deg ned når du har vært på tur i skogen? Tatt en hvil, utstrakt på rygg med blikket opp mot himmelen. Aldri føler jeg meg så ett med naturen som når jeg gjør det, som denne dagen i midten av september, midt på stien blant bregner med begynnende høstfarger.

Perspektivet blir helt annerledes da, man ser ting man ellers ikke ville ha sett, og får en annen vinkling på omgivelsene… Som om man entrer en helt annen verden…

 

høstskog med perspektiv fra bakken

 

Så godt å kjenne blader og lyng mot kinnene, og den herlige duften av skogbunn som jeg plutselig legger mer merke til… Og når jeg ligger slik, helt stille, hører jeg fuglene bedre, og kanskje kommer de nærmere også. Bedre hvile finnes kanskje ikke, rett på bakken i moder jords frie natur, med hodet fri for tanker…

 

På gjensyn, vakre høstfarger

 

Det er ikke lenge siden naturen var full av sterke og vakre høstfarger. Og nå er det slutt. Heldigvis fikk jeg tatt noe få bilder av høstprakten, som nå er minner om en flammende høst. Jeg kjenner at jeg ikke har lyst til å slippe de vakre fargene ennå. Det er vemodig når alle de sterke fargene forsvinner.  Ja, for det er ikke alltid lett å slippe de ting man liker og er glad i, slippe det man elsker, og de man elsker, eller tror man elsker. Og hvorfor skal man det, kan man spørre, det virker jo litt underlig… Men, jo, det er for å bli fri i seg selv og å sette de andre fri. Fri fra behov og begjær, fri fra all avhengighet, slik at man lettere kan se sin egen vei og følge den. Sitt eget hjertes vei.

 

Lite høsttre ved en trapp

 

Det er en indre frihet, og betyr ikke at man må fjerne seg fra det og de man elsker. Nei, det er båndene imellom man frir seg fra. Det du elsker er der fortsatt, men du er ikke lenger bundet fast, du er fri! Og på samme måte som trærne kaster sine vakre blader om høsten, kan også du slippe dine bånd til det og de du elsker, og slik bli fri, som høstbladet som danser i vinden… og treet som tar vare på sine krefter gjennom vinteren…

 

Rødoransje blader i morgensol

Tre med gule blader i morgensol

Høstens frigjørende dans

 

Høsten byr på så mange utrolig vakre forvandlinger. Sommerens prangende blomstring er lett å legge merke til, og vi fryder oss gjerne over skjønne blomsterfarger og -former. Men høstens mange skjønnheter er lettere å overse. Disse geitramsene ser egentlig ikke så spesielle ut når man går forbi, men se så skjønne de er når man går litt tettere på!

 

IMG_8944-1

 

De er ferdig med både blomstring og frøsetting, og har sendt sine små håpefulle ut i verden, dansende med vinden og hvite og ulne som snøfnugg var de i den tidlige høstluften. Nå står moderplantene der som modne foreldre tilbake.

 

IMG_8965-1

 

Den sterke og stødige stilken i midten og de bølgende restene av frøstander får meg til å tenke på dans, en herlig frigjørende, glad og sprudlende dans! Nå har de gjort det de skulle, og danser så glade og frie! Og noen av barna har blitt igjen, som små stjerner og fyrverkeri i dansen.

 

IMG_8915-1

 

Og du som går forbi kan være med om du ser dem og lar deg rive med… Kan du kjenne den sprudlende dansen bølge gjennom kroppen din, bølge så herlig og fri rundt en fast og stødig stamme…

 

IMG_8962-3

Høstløvet

 

Bladene som en gang var så fulle av klorofyll, har nå mistet sin sterke, grønne farge. Det er slik det skal være, for kraften er ikke tapt. Den er i moderplanten. Gjennom de grønne bladene ble det samlet nye krefter, nye opplevelser… og den grønne kjærligheten reflektert ut på verden, og på oss. Badet oss i kjærlighet og helbredende kraft.

 

Høstskog i morgensol

 

Klorofyllet som reflekterer denne kjærligheten og sender den ut på oss, trekkes nå tilbake til røttene slik at planten kan overleve vinteren, og de underliggende farger åpenbares for en stund.  De gule, oransje og røde. Akkurat som fargene til våre tre nedre chakra, der vår personlighet holder hus. Gjennom sommeren ble disse badet i grønn og kjærlig energi, overstrålet av det grønne, som en eneste lang, myk healing.  Som hjertets kjærlighet til mennesket i oss. Og nå skinner mennesket i oss i de vakreste og sterkeste farger! Høstens farger.

 

IMG_9173-1

 

Bladene stråler bokstavelig talt, de er nærmest selvlysende i solens lys. Etter sommerens grønne kjærlighetsbad, som fra en kjærlig og omsluttende mor og far, ja, kan man da annet enn å stråle så vakkert og sterkt da?  Ja, selv med mange sår og arr etter all ytre påvirkning gjennom vekstsesongen. Det er som om hjertet har løftet våre personlighetsfarger opp i en klar og strålende vibrasjon som skinner og stråler forbi alle sår!

 

Høstfargede lønneblader i lysende gul og grønn

 

IMG_9265-1

 

IMG_9290-1

 

Gyldne høstfarger

 

Så faller bladene til bakken, etter en befriende og luftig tur i fritt svev.

 

Høstfarget løv faller på bakken

 

Bladet skjelver før det faller, ja, for det har jo aldri sluppet seg selv helt fri før… ikke før det var rede.

 

Høstløv faller

 

Og på bakken skal det først gi isolasjon og varme, og så oppløses og gi næring til sin moderplante slik at den og andre kan vokse seg enda sterkere og større neste sommer, med enda flere blader, og i mange påfølgende somre…

 

Høstløv på bakken

Rosen i hjertet

 

Det er høst, og alle sommerens roser visner ned. Noen få blomstrer fortsatt, høstens siste roser…

 

Hvite roser med benk i bakgrunn

 

Rosa roser 1

 

Lys rosa roser og benk

 

Men rosens kraft visner ikke, selv om det er høst. Ja, legg rosen inn i ditt hjerte kjære deg, slik at den kan holdes frisk gjennom vinteren, fram til neste vår og sommer. I hjertet kan rosen folde seg fullt ut, og blomstre for evig…

 

Rosa rose 4

 

… og vise rosens vei…

 

Rosa rose ved trapp 5

 

… en vei av barmhjertighet og medfølelse…

 

Rødrosa roser 2

 

Rødrosa roser

 

Rosen bærer også moden frukt nå, og de som kommer fra de viltvoksende, enkle roser kan spises… ja, ta også disse inn, spis dem, så rosens frukter kan gi fysisk næring til alle dine celler… og du blir en rose både i hjerte og kropp…

 

Modne nyper