Friskt vårregn

 

Nå kom plutselig sommeren, men for bare litt siden var det fortsatt vår og regn. Mange synes det er deprimerende med tungt skydekke, tåke og regn. Jeg er glad i regn og tåke jeg. Særlig på en mild vårdag. På sånne dager er det så forfriskende ute.

 

For litt siden tok jeg min første skogstur siden påske! Mange fine soldager har det vært i mai, men først på en regndag fikk jeg virkelig lyst og inspirasjon til å gå ut og kjenne på naturen. Jeg liker meg nesten bedre ute på fototur når det regner. Bildene kan bli mer spennende da. Man kan se andre ting enn når sola skinner fra en knall blå himmel. Lyset er mykere og mer sart. Og naturen koser seg.

 

Vårskog i regn-82-3

 

Naturen er glad i regnet, det er jeg sikker på. Kanskje er det derfor det er så godt å gå ut i skogen på sånne dager fordi man kan kjenne at naturen fryder seg. Både planter og dyr vil jeg tro. Det var jo tørt så lenge.

 

 

Hva er vel deprimerende med litt regn. Så vakker og mystisk ser naturen ut med lave skyer på en vindstille regndag. Hvilken glede for øynene er det vel ikke med dråper på bladene og de nye granskuddene som lyser opp langs stien. Luften så fuktig og ren, så etterlengtet etter en lang tørkeperiode.

 

Vårskog i regn-120-13

 

Vårskog i regn-119-12

 

Det er en type regn som nesten ikke høres. Det faller mykt og stille til bakken. Triller kjærtegnende over bladene og blomstene, og synker langsomt ned i jorda. Det er den typen regn som gir god fukt gjennom jordlagene, som ikke renner av og lager flombekker og dammer overalt.

 

Det er den typen regn som jorda trenger når det har blitt skikkelig tørt. Det er det regnet som gir best fuktighet når det får holde på lenge nok. Naturen elsker det, og derfor gjør også jeg det.

 

Vårskog i regn-153-2-3

 

Ingenting er deprimerende med sånt forfriskende regn. Så lett. Stille. Nærende.

Hva om du går ut og lar deg fukte av naturens myke vennlige regn i stedet for å sitte inne. Hvem vet, kanskje er det myke regnet ikke bare for trærne, naturen. Kanskje er det like mye for oss mennesker, for å fukte vårt eget indre tørke og stivhet i både kropp og følelser. Hvorfor ikke?

Våre fysiske legemer er like fullt skapt av jord som naturen. Så gå ut og ta imot det regnet som forsiktig men likevel kraftfullt trenger gjennom, fukter og myker opp. Helt inn til de gamle uttørkede lag, sånn at du kan næres og vokse slik det er meningen at du skal.

Du kan strekke deg, bre deg ut. Reise deg, slik som disse verdige bregnene. Så stolte og staselige, og samtidig myke og bevegelige.

 

Vårskog i regn-137-1-3

Vår og fornyelse av bloggdesignet

Våren inspirerer til opprydding og fornyelse. Jeg kjenner det er tid for et nytt bloggdesign. En proff er jeg ikke, så bloggen vil fortsatt endres i utseende og se litt rar ut innimellom, etter hvert som jeg prøver ut nye løsninger. Sånt arbeid er ikke akkurat lett når man må finne ut av alt sammen selv og prøve seg fram, og det krever sin tålmodighet.

Enn så lenge, en vårlig hilsen fra Holtnesdalen på Hurum, hvor det blomstrer millioner av hvitveis akkurat nå.

 

untitled-158-3

 

 

untitled-173-5

Skjønnheten i de uanselige

 

 

Nå blomstrer det overalt ute, i gult, blått, hvitt, rosa. Det har ikke blitt så mye blomsterfotografering enda, men jeg håper på gode muligheter med de vakre fruktblomstene på kirsebærtrærne og andre frukttrær.

Men det er så mange andre vakre formasjoner der ute nå når alle vekster skyter sine nye blader ut av knoppene som har ventet og ventet… Se bare her, dette er ikke blomster, om du skulle tro det… Nei, dette er nye blader som er i ferd med å vokse fram.

 

IMG_1885-3

 

IMG_1889-7

 

Ja, for man må ikke være en moden blomst for å uttrykke den dypeste, sarteste skjønnhet… Og tenkt bare, uten blader vil ikke plantene klare å lage alle sine vakre blomster.

 

IMG_1900-12

 

IMG_1898-10

 

IMG_1902-13

 

Ja, kjære, du er vakker selv om du kanskje ikke ennå har sprunget ut i din vakre indre blomst og gjort den synlig for verden. Nå lager du kanskje blader, slik som alle plantene i naturen, slik som de som ellers ikke gjør så mye ut av seg, en helt vanlig plante, kan man tenke. Men har du sett så vakre de er nå når de bryter frem etter vinterens stillstand. De viser sin skjønnhet for de som tar seg tid til å se…

 

IMG_1908-16

 

IMG_1916-22

Nye prosjekter

 

Når jeg satte meg ned for å se på disse bildene jeg tok for noen dager siden, slo det meg at de minner om alle nye prosjekter…

Denne våren har jeg satt i gang mange nye prosjekter, mest små og hverdagslige, men også noe større… Og omtrent ingen av dem er fullførte enda…. de svever rundt om kring, som alle de nye skuddene på trærne, og stadig skyter det fram flere!

Når man starter opp et nytt prosjekt, om det så er vårrengjøring i huset, planter som skal flyttes og få ny jord, puter og gardiner som skal sys, etablering av en bedrift eller bøker som skal utgis, så vet man aldri helt hvordan det ender, ihvertfall ikke her hos meg… Kommer putene til å bli som jeg tenkte? Vil plantene trives og vokse, blir boka bra og vil noen lese den?…

Vil jeg lykkes? Vil jeg få det til?!

Trær og busker skyter ut sine nye skudd uten å vite hvordan det vil gå denne gangen, denne sesongen, denne sommeren… Vil de få vokse i fred, vil de få blomstre, vil de vokse mye, eller bare litt? Vil de få lage mange nye frø? Vil noen hogge dem ned og bruke dem til noe nyttig… Vil skuddene bli til blader og nye kvister, vil noen spise dem eller vil de stå helt til høsten kommer… Vil noen små flytte inn?

 

 

Lite kjenner de vel sin skjebne, de nye skuddene, men likevel skyter de ut med all sin kraft, gir alt de har, og strekker seg ut og opp mot den blå himmel! Og det til tross for all uvisshet og farer som lurer, uten å vite hva som vil skje.

 

 

Ja, tenk på det! Tenk om vi kunne være like uredde som vårskuddene, og la våre ideer bli virkelighet, la dem komme ut, bli realisert. Tenk så mange gode ideer som bare blir liggende uten at noen har prøvd en gang. Ofte drepes de i startgropa, allerede på idestadiet, for det var sikkert ikke så bra likevel, ingen skulle vel like min ide… Hvorfor skulle de… Jeg får det ikke til likevel, hva er vitsen… hva er nytten…

Nei, husj! Vekk med de negative tanker nå, la vårvindene blåse dem ut av hodet! La heller hodet fylles med den klare blå vårhimmel slik at klare tanker kan komme til og føde nye ideer som skal skytes ut i sin klare, unggrønne vår!

For ingen endringer kommer om ikke ideene kan få lov til å prøve seg. Ja, for hvordan kan du vite hvordan det vil gå om du ikke prøver! Og skulle det ikke gå som du tenkte, så leder det kanskje inn på en annen vei som du ikke visste om på forhånd…

Se skjønnheten i de nye prosjekter, vårens nye skudd! Så sterke og samtidig så sårbare, så utrolig vakre og fulle av tillit til livet… Ja, og for ikke å bli forvirret og drukne i et hav av nye prosjekter og muligheter, trenger man klarhet, stramhet og disiplin, akkurat som disse små soldater…!

 

IMG_1771-7

 

 

Vårblomstene reiser seg, igjen….

 

De mange skjønne vårblomster kommer fram, i sine farger og former, så små, men akk så vakre når man ser nærmere etter… De har åpnet seg, så glade, mot morgenlyset og venter tålmodige på sola som snart kommer over åskammen…

Og så, så kom det et nytt snev av vinter, akkurat da de endelig åpnet seg…. Noen ble slått til bakken… for en stund…

 

Hvitveis i frost og rim

 

Men fortvil ikke kjære, det er sjelden livet går på skinner mot de mange mål. Som du vet er heller ikke det meningen, om du skal kunne vokse deg riktig så vakker og stråle visdommens skjønnhet ut på verden…

Det oppstår alltid fare for å bli såret når man er modig og åpner de nye dører, som vårens blomster forteller om, ja, for man har jo aldri åpnet akkurat den døra før… Og den sarte og vakre sårbarheten kommer fram…

 

Blåveis med rim

 

Vit, kjære, at du vil reise deg igjen, ja, stadig raskere for hver nye dør på veien mot de lysende mål. Og se, blomstene som nesten så døde ut reiser seg igjen når solens stråler treffer og varmer så godt…

Så fortvil ikke, kjære, du vil også reise deg på nytt, enda vakrere enn før, med en ny glød i kinnene. Akkurat som de skjønneste vårblomster som ler i solens lys og varme…!

 

Blåveis i sol 2

 

Blåveis i sol 1

 

For å virkelig kunne se all denne skjønnheten er man nødt til å stoppe opp, bøye seg ned og se inn i blomstenes smilende ansikt. Slik du må ta deg tid til å se godt inn i deg selv for å oppdage din egen indre skjønnhet…

Ja, vårblomstene smiler og ler, så glade er de over å kunne åpne seg mot morgensolen og bringe bud om nytt håp og nytt liv! Er du helt stille i deg selv mens du skuer inn i vårblomstenes åpne kronblader, ja, så kan du kanskje høre den glade latter…!

 

Blåveis i sol 5