Vårens dører

 

Nå skal knoppene snart åpne seg, slik at løvet kan komme ut, og blomstene åpne seg mot verden…

 

 

Knoppene er som uåpnede dører som venter på å bli valgt… av deg… De er vårens mange dører, som venter på å bli åpnet. Utvalget er stort og det er dører for alle… Hvilken dør velger du?

For våren kommer med nye muligheter, kjære deg…

 

 

Jeg så nylig en nydelig film om en autistisk kvinne som fant sin egen vei gjennom frykten, det vanskelige og de fastlåste mønstrene. Da hun for første gang måtte ta sitt eget valg om hva hun ville gjøre med livet sitt ble hun redd og veldig usikker. Men en venn sa til henne at det å velge bare var en dør hun skulle gå gjennom, og hun så billedlig for seg en dør som hun gikk fram til og åpnet.

Så enkelt og så ukomplisert som det. En helt vanlig dør, helt ufarlig. Et bilde, uten forstyrrende tanker som åpner for tvil…

Siden dukket det opp mange dører som kunne åpnes om hun ville, og med den fysiske døra for sitt indre blikk klarte hun å utfordre seg selv ved å gå inn i nye, ukjente situasjoner, gjennom dørene…

Kanskje er det slik jeg skal tenke heretter når nye muligheter og utfordringer åpenbarer seg… se for meg en dør, der og da, eller en blomsterknopp som åpner seg…

 

Påskelilje som snart åpner seg 1

 

Og så gå ut i vårens vakre lys…!

 

Påskelilje som snart åpner seg 2

Bok om fargene og deres sjelsmagi

Om fargene og deres energier finnes det så mye mer enn det jeg favner i min blogg. Fargenes kraft og symbolikk er et vidt felt som nok mange har beskjeftiget seg med.

For meg er det en bok som skiller seg helt spesielt ut av mengden, da den tar for seg fargenes magi på et høyere plan, som er sjelens bevissthet. Den er skrevet av Cathrine Gyldenrose og heter «Fargenes sjelsmagi».

Dette er en fantastisk og healende bok om de syv farger og bevisstheter som vi arbeider med gjennom i livets ulike faser, der fargene er knyttet til chakraene. Boken gir dyp innsikt i fasene gjennom hver farge, og gir hjelp til å forstå hvor man selv befinner seg på sin utviklingsvei i forhold til den enkelte farge og bevissthet.

Den er beriket med mange svært vakre og dype meditasjonsøvelser på hver farge, kanalisert gjennom forfatteren og hennes mann Rafael Gyldenrose fra engler og mestre av lyset.

Boken kan med fordel leses fra perm til perm, hvilket kan sette i gang sterke prosesser og healing, og man kan bruke den som oppslagsverk eller guide for sitt indre arbeide med seg selv. Jeg slår stadig opp på en «tilfeldig» side, og det gir alltid verdifull guiding for meg, der og da. Se nærmere omtale av boken og andre bøker på www.gyldenrose.net. Boken kjøpes hos Kathrine Gyldenrose, ved å sende forespørsel på epost til kathrine.gyldenrose@gmail.com.

Grønn kjærlighet

 

Lenge, så lenge har jeg ventet på det grønne…

Ventet på vår og sommer, noe nytt, ventet på noe gammelt og kjent, noe fra tidenes morgen som atter skal vende tilbake, slik at jeg kan oppdage det på nytt, som for første gang… Ventet og lengtet, gjennom en lang, mørk, kald, dog vakker, vinter. Ventet på at lyset skal komme tilbake til meg, ventet på kjærlighet, ventet på meg selv. Ventet på livet. Og da våren kom ventet jeg på sommeren…

 

IMG_7567-1

 

Da sommeren endelig kom med sitt vidunderlige grønne teppe klarte jeg ikke å ta den helt imot, for jeg følte ikke den store gleden jeg hadde ventet meg… Det var som om jeg holdt på vinteren og vårens indre kamper med renselse og frigjøring i bølge etter bølge. For jeg ville så inderlig bli ferdig, kvitt det som jeg føler som hindre for å gå videre og ta sommeren imot. Sommeren der ute, og sommeren i meg. Jeg trodde jeg måtte gjøre meg helt ferdig med alle de indre og ytre prosessene først. Og derfor klarte jeg ikke å ta inn det skjønne grønne, helt til en indre stemme hvisket meg i øret…

 

IMG_7582-1

 

Stemmen sa at det er en illusjon at jeg skal bli ferdig med noe, kvitt noe, for jeg trenger ikke det. Nei, åpne heller hjertet for å ta imot kjærligheten som er nå. Det er slutt på kampene… Hvorfor skal du kjempe og lide, ja, for kampene gir slik stor lidelse. La dem ligge nå, slik at du kan gjenkjenne kjærligheten og livet som strømmer imot deg. Fra sjeler som elsker deg, fra alt det grønne i naturen som du elsker så høyt. Det er , kjære, det er nå. Alt før og etter spiller ingen rolle, alt er NÅ. Det er kun der ditt fokus trenger å være i denne tiden. NÅ.

 

Lind trekrone på forsommeren

 

Kjenner du kjærligheten som strømmer imot deg, omslutter deg, løfter deg? Lev i denne strømmen, kjære, i hvert åndedrag du tar. Lev i den, alltid, la den skylle gjennom deg, som en varm sommerbris, dansende gjennom hele ditt vesen. Som evig fred. La den omslutte deg og favne deg, la den leve gjennom deg i alt du gjør akkurat nå, kjære.

Dette er det du er, ditt sanne jeg. La deg og din personlighet være et redskap for denne strømmen, ja for personligheten din er ditt redskap, din hjelper, slik at du som kun er kjærlighet kan la ditt lys strømme ut på jorden gjennom ditt spesielle og unike redskap, på din helt egen måte som bare du kan.

Nå handler ikke om å bli ferdig, bli kvitt. Det handler om å la alt være det det er, og la strømmen av kjærlighet flomme gjennom. Du trenger ikke kjempe, du trenger ikke å bli ferdig med noe før kjærligheten kan strømme gjennom, kjære deg. Kampene er egentlig ikke lenger nødvendige… Vær nå og la all kjærlighet som kommer til deg flomme gjennom, alt er nå. Alt er NÅ!

 

Grønne lindetrær på forsommeren

 

Alt det grønne i naturen er en vibrasjon av ren og helbredende kjærlighet. Det er som om alt det grønne er jorden, vår mor, som sier til oss:

– jeg elsker deg! Du er elsket, dere er alle elsket!

Det er en slik omsluttende kjærlighet som stråler ut av jorda og omhyller oss gjennom naturen. Jeg tror ikke det er tilfeldig at plantene er grønne på denne planeten. I regnbuen er den grønne fargen i midten, på samme måte som i menneskets chakrasystem, hvor det grønne er i hjertet. Det grønne i hjertet er kjærlighet til mennesket i oss, og slik er det nok også med det grønne i naturen, som om det er der for å minne oss om denne kjærligheten, og for å strålen den ut til oss, helt til det fysiske plan, slik at vi faktisk kan se kjærligheten med våre fysiske øyne. Og vi kan lukte den, smake på den, høre suset når bladene vaier i vinden. Kjenne det svale grønne gresset under våre bare føtter. Den snakker til alle våre fysiske sanser, men også de andre sansene om vi åpner oss i hjertet.

 

grønne jorder

Grønt gress med gul løvetann

 

Når jeg går ute og suger til meg alt det grønne, gir det en stor fred i meg. Glede, men først og fremst harmoni og fred. Og den grønne energien i naturen er så omsluttende og varm, øm og varsom, men samtidig så sterk.

 

Lys grønne jordeer og gammel lind

Grønne jorder og gammel lind

 

Det er fint å bruke alle sansene man har når man er ute, og virkelig ta inn den grønne energien. Og skulle du mangle noen av sansene, så bruk de du har, men pass på å dra nytte av hver og en av alle de intakte. For den manglende sans kan du kanskje prøve å forestille deg hvordan det grønne ville oppleves gjennom den.

Ta imot kjærligheten og livet som er rundt oss, i oss, overalt, til tross for alt det andre. Lev livet som om du alltid vandrer i den vakreste hage…

 

Grønn hage

Grønn hage

 

 

Jeg kjøpte meg en hage…

 

Det er ingen hage her hvor jeg bor, men heldigvis finnes det krukker å plante i. Så jeg tok turen til et lokalt hagesenter og kjøpte meg en hage… Ferdigvokst, med blomster… Og vips, så ble det plutselig sommer…

 

 

Tenk om det samme gikk an med den indre hagen, den som finnes dypt inne i meg. Men den kan nok ikke kjøpes ferdig med blomster og alt. Nei, der må det sås frø for hånd, og det må vannes og stelles og beskyttes… Og det må varme og mye lys til…

 

 

I går kveld trakk jeg et englekort. Spørsmålet mitt var hvordan jeg kunne komme inn i min livsoppgave raskere, for jeg tenkte det kanskje er noe spesielt jeg kan fokusere på, noe jeg kan jobbe ekstra med, slik at prosessen går raskere. Og hvilket kort tror du jeg trakk? Jo, det var «tålmodighet». Selvfølgelig! Det var det nydeligste kort, med bilde av en dame med vinger som vanner og steller i hagen…

Jeg er sikker på at det er mange som meg som lengter og lengter så utålmodige etter å komme dit hen, er det ikke? Hvor man kanskje også er streng mot seg selv, fordi man ikke er fornøyd med sin innsats.

Men det vi da glemmer er å være oppmerksomme på skjønnheten i selve prosessen, reisen dit. Den er like vakker som når et plantefrø spirer og vokser litt etter litt.

Jeg elsker å så frø om våren, og se hvordan de sakte vokser til. Hver dag ser jeg til dem, og legger merke til hver minste lille forandring fra dag til dag. Jeg stuller og steller med dem, og passer på at de får det beste jeg kan gi dem av det de trenger for å vokse seg sterke og store.

Ja, for ingen er vel store og sterke i starten, og når de er små og sarte er det fint med litt ekstra beskyttelse og omsorg. Når de vokser videre gleder jeg meg over hvert nye lille blad som bryter fram, hver nye stengel og gren, og så etter en tid, blomsterknoppene som sakte åpner seg fullt ut. Ja, så vokser de til og med enda mer, og det folder seg ut enda flere blomster, som så danner nye frø som spres utover…

 

 

Tenk om jeg kan se på min egen vekst på denne måten, med like stor oppmerksomhet, kjærlighet og glede! Og tenk om jeg så alle mennesker slik… Ingen skulle da leve i krukker, men i en eneste stor hage med alle slags planter, der alle er likeverdige. Der skal ingen lukes vekk fordi de er mindre anselige, fortrenger eller stjeler næring fra andre. Når alle finner sin egen plass kan vi alle leve i fellesskap som i en vakker og mangfoldig hage, min vidunderlige drømmehage…

Fram til da pleier jeg mine skjønne spirer og skudd…

 

Spirer i terakotta

Spirer og føtter gir nye muligheter om du tør…

 

Et lite frø kan begynne å spire på de mest uventede steder…For hvem skulle tro at noe nytt kunne vokse midt på en tørr sandstrand….

Slik kan livet være. Gaver som man først kanskje ikke legger merke til kan komme når man venter det minst, gaver man trodde det ikke var mulig å få…

 

Spire på stranden

 

Denne lille spiren er sterkere enn du tror, den har allerede sterke røtter for sin størrelse, klorer seg fast. Den vil vokse seg stor om man lar den stå.

 

Liten spire og rødlakkerte tær i sanden

 

Og vi da, vi har ingen røtter, vi har føtter! Ja, føttene er våre røtter. Geniale, for vi kan bevege oss rundt og velge selv… Og når vi først er utstyrt slik, er det også sånn at våre spirer ikke vokser om vi bare står i ro…

 

IMG_7044-3

 

… eller bare ligger og døser i sanden….

 

Døsende føtter i sanden

 

Vi vokser best om vi utfordrer velbehaget… og våger oss inn på nye veier… selv om det kan gi ubehag underveis, som et iskaldt, men likevel så forfriskende bad i mai…

Tør du…?

 

Iskaldt bad i mai