Opp over kanten

 

 

Nå har det vært stille her i lang tid, men litt bilder tar jeg stadig vekk, og nå fikk jeg lyst til å dele noe fra sommeren som har vært. Denne gangen fra kornåkeren….

Kornene står flotte og ranke, i rekke og rad. Alle ser de ganske så like ut, perfekte, glatte. De står her fordi noen har bestemt at de skal stå her, alle sammen. Noen har manipulert med dem slik at de skal tåle å stå så tett i tett, uten andre arter på samme sted. Uten mangfold… Alt de ser er det samme, tilsynelatende perfekt…

 

IMG_2250-6

 

Skal tro om de lengter etter noe annet… om de føler at noe kunne vært annerledes… en lengsel etter noe de ikke helt vet hva er, for noe annet har de vel aldri sett… Ja, om ikke en strekker seg opp og ser over kanten. Kanskje visste ingen om kanten, kanskje har de ant den, men synes den er skremmende.

 

IMG_2252-8

 

En og annen strekker seg alltids opp og ser. Får oversikt. Ser at livet kan by på så uendelig mye mer, at det er rikdom, åh, slik en fantastisk rikdom og overflod.

 

IMG_2255-10

 

De som står ytterst kan alltids strekke seg utover og menge seg med de vakre blomstene utenfor. Kanskje en herlig levende dans mens de vaier i vinden… Men de innenfor har vel ikke så mye valg, de er jo bare korn og kan ikke velge å forflytte seg…. Eller?

 

IMG_2247-3

IMG_2242-1

 

Hva med deg, er du som kornet? Eller tror du på at du kan forflytte deg til et annet sted, en annen tilstand? Tror du at du ikke har valg, eller tror du at du er ditt eget livs regissør? Tror du at du kan skape et annet liv…. Vel, du skaper jo allerede, gjør du ikke? Hvert minutt av din dag tar du valg, oftest uten å vite det. Det er interessant å begynne å legge merke til dette, observere. Så kan du begynne å velge mer bevisst, slik at du kan skape det livet du ønsker… Et liv med rikdom, mangfold og overflod… Og glede, masse glede!

 

IMG_2243-2

Skjønnheten i de uanselige

 

 

Nå blomstrer det overalt ute, i gult, blått, hvitt, rosa. Det har ikke blitt så mye blomsterfotografering enda, men jeg håper på gode muligheter med de vakre fruktblomstene på kirsebærtrærne og andre frukttrær.

Men det er så mange andre vakre formasjoner der ute nå når alle vekster skyter sine nye blader ut av knoppene som har ventet og ventet… Se bare her, dette er ikke blomster, om du skulle tro det… Nei, dette er nye blader som er i ferd med å vokse fram.

 

IMG_1885-3

 

IMG_1889-7

 

Ja, for man må ikke være en moden blomst for å uttrykke den dypeste, sarteste skjønnhet… Og tenkt bare, uten blader vil ikke plantene klare å lage alle sine vakre blomster.

 

IMG_1900-12

 

IMG_1898-10

 

IMG_1902-13

 

Ja, kjære, du er vakker selv om du kanskje ikke ennå har sprunget ut i din vakre indre blomst og gjort den synlig for verden. Nå lager du kanskje blader, slik som alle plantene i naturen, slik som de som ellers ikke gjør så mye ut av seg, en helt vanlig plante, kan man tenke. Men har du sett så vakre de er nå når de bryter frem etter vinterens stillstand. De viser sin skjønnhet for de som tar seg tid til å se…

 

IMG_1908-16

 

IMG_1916-22

Nye prosjekter

 

Når jeg satte meg ned for å se på disse bildene jeg tok for noen dager siden, slo det meg at de minner om alle nye prosjekter…

Denne våren har jeg satt i gang mange nye prosjekter, mest små og hverdagslige, men også noe større… Og omtrent ingen av dem er fullførte enda…. de svever rundt om kring, som alle de nye skuddene på trærne, og stadig skyter det fram flere!

Når man starter opp et nytt prosjekt, om det så er vårrengjøring i huset, planter som skal flyttes og få ny jord, puter og gardiner som skal sys, etablering av en bedrift eller bøker som skal utgis, så vet man aldri helt hvordan det ender, ihvertfall ikke her hos meg… Kommer putene til å bli som jeg tenkte? Vil plantene trives og vokse, blir boka bra og vil noen lese den?…

Vil jeg lykkes? Vil jeg få det til?!

Trær og busker skyter ut sine nye skudd uten å vite hvordan det vil gå denne gangen, denne sesongen, denne sommeren… Vil de få vokse i fred, vil de få blomstre, vil de vokse mye, eller bare litt? Vil de få lage mange nye frø? Vil noen hogge dem ned og bruke dem til noe nyttig… Vil skuddene bli til blader og nye kvister, vil noen spise dem eller vil de stå helt til høsten kommer… Vil noen små flytte inn?

 

 

Lite kjenner de vel sin skjebne, de nye skuddene, men likevel skyter de ut med all sin kraft, gir alt de har, og strekker seg ut og opp mot den blå himmel! Og det til tross for all uvisshet og farer som lurer, uten å vite hva som vil skje.

 

 

Ja, tenk på det! Tenk om vi kunne være like uredde som vårskuddene, og la våre ideer bli virkelighet, la dem komme ut, bli realisert. Tenk så mange gode ideer som bare blir liggende uten at noen har prøvd en gang. Ofte drepes de i startgropa, allerede på idestadiet, for det var sikkert ikke så bra likevel, ingen skulle vel like min ide… Hvorfor skulle de… Jeg får det ikke til likevel, hva er vitsen… hva er nytten…

Nei, husj! Vekk med de negative tanker nå, la vårvindene blåse dem ut av hodet! La heller hodet fylles med den klare blå vårhimmel slik at klare tanker kan komme til og føde nye ideer som skal skytes ut i sin klare, unggrønne vår!

For ingen endringer kommer om ikke ideene kan få lov til å prøve seg. Ja, for hvordan kan du vite hvordan det vil gå om du ikke prøver! Og skulle det ikke gå som du tenkte, så leder det kanskje inn på en annen vei som du ikke visste om på forhånd…

Se skjønnheten i de nye prosjekter, vårens nye skudd! Så sterke og samtidig så sårbare, så utrolig vakre og fulle av tillit til livet… Ja, og for ikke å bli forvirret og drukne i et hav av nye prosjekter og muligheter, trenger man klarhet, stramhet og disiplin, akkurat som disse små soldater…!

 

IMG_1771-7

 

 

Vårblomstene reiser seg, igjen….

 

De mange skjønne vårblomster kommer fram, i sine farger og former, så små, men akk så vakre når man ser nærmere etter… De har åpnet seg, så glade, mot morgenlyset og venter tålmodige på sola som snart kommer over åskammen…

Og så, så kom det et nytt snev av vinter, akkurat da de endelig åpnet seg…. Noen ble slått til bakken… for en stund…

 

Hvitveis i frost og rim

 

Men fortvil ikke kjære, det er sjelden livet går på skinner mot de mange mål. Som du vet er heller ikke det meningen, om du skal kunne vokse deg riktig så vakker og stråle visdommens skjønnhet ut på verden…

Det oppstår alltid fare for å bli såret når man er modig og åpner de nye dører, som vårens blomster forteller om, ja, for man har jo aldri åpnet akkurat den døra før… Og den sarte og vakre sårbarheten kommer fram…

 

Blåveis med rim

 

Vit, kjære, at du vil reise deg igjen, ja, stadig raskere for hver nye dør på veien mot de lysende mål. Og se, blomstene som nesten så døde ut reiser seg igjen når solens stråler treffer og varmer så godt…

Så fortvil ikke, kjære, du vil også reise deg på nytt, enda vakrere enn før, med en ny glød i kinnene. Akkurat som de skjønneste vårblomster som ler i solens lys og varme…!

 

Blåveis i sol 2

 

Blåveis i sol 1

 

For å virkelig kunne se all denne skjønnheten er man nødt til å stoppe opp, bøye seg ned og se inn i blomstenes smilende ansikt. Slik du må ta deg tid til å se godt inn i deg selv for å oppdage din egen indre skjønnhet…

Ja, vårblomstene smiler og ler, så glade er de over å kunne åpne seg mot morgensolen og bringe bud om nytt håp og nytt liv! Er du helt stille i deg selv mens du skuer inn i vårblomstenes åpne kronblader, ja, så kan du kanskje høre den glade latter…!

 

Blåveis i sol 5

Vårens dører

 

Nå skal knoppene snart åpne seg, slik at løvet kan komme ut, og blomstene åpne seg mot verden…

 

 

Knoppene er som uåpnede dører som venter på å bli valgt… av deg… De er vårens mange dører, som venter på å bli åpnet. Utvalget er stort og det er dører for alle… Hvilken dør velger du?

For våren kommer med nye muligheter, kjære deg…

 

 

Jeg så nylig en nydelig film om en autistisk kvinne som fant sin egen vei gjennom frykten, det vanskelige og de fastlåste mønstrene. Da hun for første gang måtte ta sitt eget valg om hva hun ville gjøre med livet sitt ble hun redd og veldig usikker. Men en venn sa til henne at det å velge bare var en dør hun skulle gå gjennom, og hun så billedlig for seg en dør som hun gikk fram til og åpnet.

Så enkelt og så ukomplisert som det. En helt vanlig dør, helt ufarlig. Et bilde, uten forstyrrende tanker som åpner for tvil…

Siden dukket det opp mange dører som kunne åpnes om hun ville, og med den fysiske døra for sitt indre blikk klarte hun å utfordre seg selv ved å gå inn i nye, ukjente situasjoner, gjennom dørene…

Kanskje er det slik jeg skal tenke heretter når nye muligheter og utfordringer åpenbarer seg… se for meg en dør, der og da, eller en blomsterknopp som åpner seg…

 

Påskelilje som snart åpner seg 1

 

Og så gå ut i vårens vakre lys…!

 

Påskelilje som snart åpner seg 2