Glede over den første snøen

 

Så deilig å våkne til litt snø i dag i grålysningen. Så ble det en glad morgen for første gang på lang tid, tross gråværet.

 

Litt snø på mose

 

Da jeg var liten var det å våkne til den første snøen noe av det største for meg. På nivå med julaften, minst! Særlig om det hadde snødd hele natta og alt var hvitt om morgenen. Det snør! Det snør! Jubel og glede! Det var gleden over å kunne ut og leke i snøen. Ake, lage snøballer, rulle rundt, bygge snømann og andre ting…

 

Men det var også noe mer, noe mer som fikk fram den vidunderlige gleden lang inn i sjelen. Ja, det var sjelen som gledet seg, som i dag da jeg så ut før jeg kom meg ut av senga. Bittelitt hvitt, ikke heldekkende, men dog hvitt! Nok for stor fryd i hjertet! Det er som en ny tid har begynt, så vidt startet. Det er gleden over forandring, når livet har føltes stille. For stillstand skaper ikke lykke, gjør det?

 

Sjelen som bor i meg elsker bevegelse og forandring, det er ikke naturlig for den å være stille lenge. En gang under en meditasjonsøvelse der vi skulle løfte oss selv opp i sjelen og kjenne friheten og danse med englevingene, og så komme tilbake til kroppen igjen og ta med sjelens lys inn – da var det som sjelen, eller engelen, beveget seg i spiral, snurret rundt og rundt hele tiden, og for å komme inn måtte den slå sammen vingene og trekke seg sammen, men den spant hele veien tilbake inn i kroppen.

 

Kanskje spinner den hele tiden der inne, eller kanskje blir den holdt fast om vi ikke tar hensyn til den og ikke lar den synes og skinne gjennom,og følge sitt kall. Kanskje går man fast i et spor i livet, et spor som ikke gir glede. Om sporet er lite eller stort, kort eller langvarig, så gjør det kanskje at sjelen der inne ikke får beveget seg, fordi sporet ikke spinner i samme retning som sjelen, men motsatt vei. Og da blir det trangere og trangere, og ting føles stadig tyngre, og til slutt så stopper alt opp. Spiralbevegelsen til sjelen bremses mer og mer, som en skrue som til slutt holdes fast av en mutter. Det er begrenset hvor lenge man kan skru, spinne da.

 

Første snø på blader

 

Men, så kan det skje noe, sånn som den første snøen en tidlig morgen. Da er det som om mutteren løsner grepet og sjelen igjen får lov til å snurre, bevege seg. Da spinner man igjen samme vei som sjelens bevegelse, og livet føles lettere igjen. Og man kan igjen skape noe vakkert. Ja, når den gleden kommer fram i en har man allerede skapt skjønnhet, bare ved å la gleden komme. Det er skjønnhet som stråler ut gjennom øynene, smilet, følelsen. Gode tanker. Du har skapt noe vakkert! Så enkelt som bare det.

 

Herlig er det å stå opp på en slik dag, spent på hva dagen vil bringe. Og plutselig legger jeg merke til noe av det vakre som jeg ikke så i går.

 

Og alt dette kom av noe så enkelt som litt snø en tidlig morgen. Noe som jeg ikke hadde kontroll over, og som bare kom av seg selv, sånn helt plutselig.

 

En siste rose i første snø

 

Ikke alle elsker snø, men alle har noe som gir slik enkel glede, ikke sant? Hva gir deg den enkle gleden som bare er der helt uventet, og helt av seg selv?

Opp over kanten

 

 

Nå har det vært stille her i lang tid, men litt bilder tar jeg stadig vekk, og nå fikk jeg lyst til å dele noe fra sommeren som har vært. Denne gangen fra kornåkeren….

Kornene står flotte og ranke, i rekke og rad. Alle ser de ganske så like ut, perfekte, glatte. De står her fordi noen har bestemt at de skal stå her, alle sammen. Noen har manipulert med dem slik at de skal tåle å stå så tett i tett, uten andre arter på samme sted. Uten mangfold… Alt de ser er det samme, tilsynelatende perfekt…

 

IMG_2250-6

 

Skal tro om de lengter etter noe annet… om de føler at noe kunne vært annerledes… en lengsel etter noe de ikke helt vet hva er, for noe annet har de vel aldri sett… Ja, om ikke en strekker seg opp og ser over kanten. Kanskje visste ingen om kanten, kanskje har de ant den, men synes den er skremmende.

 

IMG_2252-8

 

En og annen strekker seg alltids opp og ser. Får oversikt. Ser at livet kan by på så uendelig mye mer, at det er rikdom, åh, slik en fantastisk rikdom og overflod.

 

IMG_2255-10

 

De som står ytterst kan alltids strekke seg utover og menge seg med de vakre blomstene utenfor. Kanskje en herlig levende dans mens de vaier i vinden… Men de innenfor har vel ikke så mye valg, de er jo bare korn og kan ikke velge å forflytte seg…. Eller?

 

IMG_2247-3

IMG_2242-1

 

Hva med deg, er du som kornet? Eller tror du på at du kan forflytte deg til et annet sted, en annen tilstand? Tror du at du ikke har valg, eller tror du at du er ditt eget livs regissør? Tror du at du kan skape et annet liv…. Vel, du skaper jo allerede, gjør du ikke? Hvert minutt av din dag tar du valg, oftest uten å vite det. Det er interessant å begynne å legge merke til dette, observere. Så kan du begynne å velge mer bevisst, slik at du kan skape det livet du ønsker… Et liv med rikdom, mangfold og overflod… Og glede, masse glede!

 

IMG_2243-2

På gjensyn, vakre høstfarger

 

Det er ikke lenge siden naturen var full av sterke og vakre høstfarger. Og nå er det slutt. Heldigvis fikk jeg tatt noe få bilder av høstprakten, som nå er minner om en flammende høst. Jeg kjenner at jeg ikke har lyst til å slippe de vakre fargene ennå. Det er vemodig når alle de sterke fargene forsvinner.  Ja, for det er ikke alltid lett å slippe de ting man liker og er glad i, slippe det man elsker, og de man elsker, eller tror man elsker. Og hvorfor skal man det, kan man spørre, det virker jo litt underlig… Men, jo, det er for å bli fri i seg selv og å sette de andre fri. Fri fra behov og begjær, fri fra all avhengighet, slik at man lettere kan se sin egen vei og følge den. Sitt eget hjertes vei.

 

Lite høsttre ved en trapp

 

Det er en indre frihet, og betyr ikke at man må fjerne seg fra det og de man elsker. Nei, det er båndene imellom man frir seg fra. Det du elsker er der fortsatt, men du er ikke lenger bundet fast, du er fri! Og på samme måte som trærne kaster sine vakre blader om høsten, kan også du slippe dine bånd til det og de du elsker, og slik bli fri, som høstbladet som danser i vinden… og treet som tar vare på sine krefter gjennom vinteren…

 

Rødoransje blader i morgensol

Tre med gule blader i morgensol

Spirer og føtter gir nye muligheter om du tør…

 

Et lite frø kan begynne å spire på de mest uventede steder…For hvem skulle tro at noe nytt kunne vokse midt på en tørr sandstrand….

Slik kan livet være. Gaver som man først kanskje ikke legger merke til kan komme når man venter det minst, gaver man trodde det ikke var mulig å få…

 

Spire på stranden

 

Denne lille spiren er sterkere enn du tror, den har allerede sterke røtter for sin størrelse, klorer seg fast. Den vil vokse seg stor om man lar den stå.

 

Liten spire og rødlakkerte tær i sanden

 

Og vi da, vi har ingen røtter, vi har føtter! Ja, føttene er våre røtter. Geniale, for vi kan bevege oss rundt og velge selv… Og når vi først er utstyrt slik, er det også sånn at våre spirer ikke vokser om vi bare står i ro…

 

IMG_7044-3

 

… eller bare ligger og døser i sanden….

 

Døsende føtter i sanden

 

Vi vokser best om vi utfordrer velbehaget… og våger oss inn på nye veier… selv om det kan gi ubehag underveis, som et iskaldt, men likevel så forfriskende bad i mai…

Tør du…?

 

Iskaldt bad i mai

Bli inspirert av vårens friskhet!

 

Skjønnheten i vårens grønnfarger tar helt pusten fra meg nå om dagen, og får mitt hjerte til å boble over av letthet og glede. Løvet spretter overalt, med et vidt spekter av grønnfarger. De mange tonene av grønt er så oversanselig vakre, så sterke, friske og samtidig så sarte…

 

Unge lønneblader og gammel furu

 

Bladene er helt nye av året, så skjøre og nesten gjennomskinnelige. Ennå små, ikke fullt utvokst, og lysende grønne i solens lys…

 

Vårskudd på trærne

Vårskudd på unge trær

 

 

Og overalt blomstrer det så vakkert, hvitt i hvitt, både på bakken og i trærne. Og luften fylles med de deiligste friske dufter…

 

Hvitblomstrende hegg

Hvite heggblomster

 

Sammen med solens nye vårlys skaper det hvite og det unge grønne en herlig følelse av slik ny friskhet og renhet, og samtidig harmoni og fred.

Jeg får lyst til å skape den samme følelsen i mitt eget hjem, i min egen kropp og i mine tanker…

Vårens sarte og unge skjønnhet gir inspirasjon til opprydding og renselse på mange plan. Jeg får lyst til å rydde i alle skap, kvitte meg med det jeg ikke har brukt på lenge, vaske og skure overalt hvor renholdet ikke har vært så nøye gjennom hele vinteren. Få alt gammelt støv ut av huset. Og jeg ønsker å spise renere mat, drikke mye rent og friskt vann, og la det rense hele min kropp og fylle alle cellene med nytt liv. Jeg føler for en indre renselse, av gamle vaner, tanker og følelser jeg ikke har bruk for lenger.

Så kan vårens friskhet og renhet ta bolig i mitt hjem og i meg, og skape harmoni og åpning for nye eventyr og magi gjennom sommeren som står for døren…

 

IMG_7115-1

 

La deg inspirere av vårens farger og dufter. Sug all denne grønne og hvite friskheten og sartheten inn når du er ute en tur eller åpner vinduet en stund. Betrakt de ulike grønnfargene og tenk deg at du puster dem inn, og at de skyller gjennom hele deg, sammen med alle vårblomstene.

Prøv en liten stund å kjenn at kroppen din, alle cellene dine, føles like friske og rene som de hvite blomster og nysprungne grønne blader.

 

Unge lønneblader med blomst

Unge grønne blader på lønnetre