Magi i veikanten

 

Mildvær har det vært lenge, men for noen dager siden var det litt frost og plutselig var alt pyntet med hvitt, glitrende rim.

 

IMG_6191-1

 

Var det juleenglene som banket på tro? Litt før tiden?

 

IMG_6201-1

 

Plutselig ble alt så vakkert, pent kantet med glitrende hvitt. Visne blader og gress i veikanten strålte i den største skjønnhet, som juveler utenfor asfaltkanten. De sang ut en invitasjon til å gå på en smykkesatt sti… Gå en ny vei… fylt med magi…

 

IMG_6233-5

 

IMG_6250-13

 

IMG_6237-7

 

Men bare den som så etter kunne se… Den som åpnet for skjønnheten i det som var gammelt og vissent kunne se den nye veien som strålte i gyllent lys.

 

IMG_6248-12

 

Veien som lokket med himmelsk skjønnhet i det små og stille, og med frydfull sang til hjertet…

 

IMG_6246-11

Glede over den første snøen

 

Så deilig å våkne til litt snø i dag i grålysningen. Så ble det en glad morgen for første gang på lang tid, tross gråværet.

 

Litt snø på mose

 

Da jeg var liten var det å våkne til den første snøen noe av det største for meg. På nivå med julaften, minst! Særlig om det hadde snødd hele natta og alt var hvitt om morgenen. Det snør! Det snør! Jubel og glede! Det var gleden over å kunne ut og leke i snøen. Ake, lage snøballer, rulle rundt, bygge snømann og andre ting…

 

Men det var også noe mer, noe mer som fikk fram den vidunderlige gleden lang inn i sjelen. Ja, det var sjelen som gledet seg, som i dag da jeg så ut før jeg kom meg ut av senga. Bittelitt hvitt, ikke heldekkende, men dog hvitt! Nok for stor fryd i hjertet! Det er som en ny tid har begynt, så vidt startet. Det er gleden over forandring, når livet har føltes stille. For stillstand skaper ikke lykke, gjør det?

 

Sjelen som bor i meg elsker bevegelse og forandring, det er ikke naturlig for den å være stille lenge. En gang under en meditasjonsøvelse der vi skulle løfte oss selv opp i sjelen og kjenne friheten og danse med englevingene, og så komme tilbake til kroppen igjen og ta med sjelens lys inn – da var det som sjelen, eller engelen, beveget seg i spiral, snurret rundt og rundt hele tiden, og for å komme inn måtte den slå sammen vingene og trekke seg sammen, men den spant hele veien tilbake inn i kroppen.

 

Kanskje spinner den hele tiden der inne, eller kanskje blir den holdt fast om vi ikke tar hensyn til den og ikke lar den synes og skinne gjennom,og følge sitt kall. Kanskje går man fast i et spor i livet, et spor som ikke gir glede. Om sporet er lite eller stort, kort eller langvarig, så gjør det kanskje at sjelen der inne ikke får beveget seg, fordi sporet ikke spinner i samme retning som sjelen, men motsatt vei. Og da blir det trangere og trangere, og ting føles stadig tyngre, og til slutt så stopper alt opp. Spiralbevegelsen til sjelen bremses mer og mer, som en skrue som til slutt holdes fast av en mutter. Det er begrenset hvor lenge man kan skru, spinne da.

 

Første snø på blader

 

Men, så kan det skje noe, sånn som den første snøen en tidlig morgen. Da er det som om mutteren løsner grepet og sjelen igjen får lov til å snurre, bevege seg. Da spinner man igjen samme vei som sjelens bevegelse, og livet føles lettere igjen. Og man kan igjen skape noe vakkert. Ja, når den gleden kommer fram i en har man allerede skapt skjønnhet, bare ved å la gleden komme. Det er skjønnhet som stråler ut gjennom øynene, smilet, følelsen. Gode tanker. Du har skapt noe vakkert! Så enkelt som bare det.

 

Herlig er det å stå opp på en slik dag, spent på hva dagen vil bringe. Og plutselig legger jeg merke til noe av det vakre som jeg ikke så i går.

 

Og alt dette kom av noe så enkelt som litt snø en tidlig morgen. Noe som jeg ikke hadde kontroll over, og som bare kom av seg selv, sånn helt plutselig.

 

En siste rose i første snø

 

Ikke alle elsker snø, men alle har noe som gir slik enkel glede, ikke sant? Hva gir deg den enkle gleden som bare er der helt uventet, og helt av seg selv?

Skjønnheten i de uanselige

 

 

Nå blomstrer det overalt ute, i gult, blått, hvitt, rosa. Det har ikke blitt så mye blomsterfotografering enda, men jeg håper på gode muligheter med de vakre fruktblomstene på kirsebærtrærne og andre frukttrær.

Men det er så mange andre vakre formasjoner der ute nå når alle vekster skyter sine nye blader ut av knoppene som har ventet og ventet… Se bare her, dette er ikke blomster, om du skulle tro det… Nei, dette er nye blader som er i ferd med å vokse fram.

 

IMG_1885-3

 

IMG_1889-7

 

Ja, for man må ikke være en moden blomst for å uttrykke den dypeste, sarteste skjønnhet… Og tenkt bare, uten blader vil ikke plantene klare å lage alle sine vakre blomster.

 

IMG_1900-12

 

IMG_1898-10

 

IMG_1902-13

 

Ja, kjære, du er vakker selv om du kanskje ikke ennå har sprunget ut i din vakre indre blomst og gjort den synlig for verden. Nå lager du kanskje blader, slik som alle plantene i naturen, slik som de som ellers ikke gjør så mye ut av seg, en helt vanlig plante, kan man tenke. Men har du sett så vakre de er nå når de bryter frem etter vinterens stillstand. De viser sin skjønnhet for de som tar seg tid til å se…

 

IMG_1908-16

 

IMG_1916-22

Vårblomstene reiser seg, igjen….

 

De mange skjønne vårblomster kommer fram, i sine farger og former, så små, men akk så vakre når man ser nærmere etter… De har åpnet seg, så glade, mot morgenlyset og venter tålmodige på sola som snart kommer over åskammen…

Og så, så kom det et nytt snev av vinter, akkurat da de endelig åpnet seg…. Noen ble slått til bakken… for en stund…

 

Hvitveis i frost og rim

 

Men fortvil ikke kjære, det er sjelden livet går på skinner mot de mange mål. Som du vet er heller ikke det meningen, om du skal kunne vokse deg riktig så vakker og stråle visdommens skjønnhet ut på verden…

Det oppstår alltid fare for å bli såret når man er modig og åpner de nye dører, som vårens blomster forteller om, ja, for man har jo aldri åpnet akkurat den døra før… Og den sarte og vakre sårbarheten kommer fram…

 

Blåveis med rim

 

Vit, kjære, at du vil reise deg igjen, ja, stadig raskere for hver nye dør på veien mot de lysende mål. Og se, blomstene som nesten så døde ut reiser seg igjen når solens stråler treffer og varmer så godt…

Så fortvil ikke, kjære, du vil også reise deg på nytt, enda vakrere enn før, med en ny glød i kinnene. Akkurat som de skjønneste vårblomster som ler i solens lys og varme…!

 

Blåveis i sol 2

 

Blåveis i sol 1

 

For å virkelig kunne se all denne skjønnheten er man nødt til å stoppe opp, bøye seg ned og se inn i blomstenes smilende ansikt. Slik du må ta deg tid til å se godt inn i deg selv for å oppdage din egen indre skjønnhet…

Ja, vårblomstene smiler og ler, så glade er de over å kunne åpne seg mot morgensolen og bringe bud om nytt håp og nytt liv! Er du helt stille i deg selv mens du skuer inn i vårblomstenes åpne kronblader, ja, så kan du kanskje høre den glade latter…!

 

Blåveis i sol 5

Så du skjønnheten?

 

Dette året har vi vært innhyllet i tunge skyer, tåke og skiftende vær mellom snø, regn og sludd. Et vær mange ikke har lyst til å gå ut i, og det er forståelig nok. Jeg har også holdt meg mye innendørs. Men, så har jeg presset meg til å gå ut likevel, trosset vått vær og vind og velbehaget der hjemme i sofaen… med kameraet godt innpakket i en beskyttende plastpose. Ja, for noe vakkert må det da være der ute, tross værforhold, tenkte jeg, alltid på jakt etter noe vakkert å forevige med kameralinsen.

Og den som leter, og åpner blikket, finner. Alltid. Alltid er det noe vakkert, har du sett det?

La du merke til det vakre spillet av dråpene på trærne, av sludd og frosset regnvann fra dagen før, som festet seg på grenene…

 

IMG_0830-2

 

IMG_0838-2

 

…og håpefulle rakler, klare for å blomstre og spre sin pollen…

 

IMG_0867-2

 

IMG_0864-2

 

IMG_0851-2

 

IMG_0853-2

 

Så du de vakre formene som snøen fremhevet, fordi vinden blåste den våte snøen vannrett over landskapet, slik at den festet seg på loddrette stammer og grener…

 

IMG_0886-2

 

Så du all skjønnheten, åpnet du øynene og så?

Ja, for naturens skjønnhet er der, hele året rundt. Den viser seg fra ulike sider gjennom årstidene. Og alltid føler jeg meg gladere og lettere når jeg først kommer meg ut i naturen.

Det er bare stegene før dørstokken som er tunge. Når jeg først er ute går det lett, og luften og naturen ønsker meg velkommen…

 

IMG_0889-2