Vår og fornyelse av bloggdesignet

Våren inspirerer til opprydding og fornyelse. Jeg kjenner det er tid for et nytt bloggdesign. En proff er jeg ikke, så bloggen vil fortsatt endres i utseende og se litt rar ut innimellom, etter hvert som jeg prøver ut nye løsninger. Sånt arbeid er ikke akkurat lett når man må finne ut av alt sammen selv og prøve seg fram, og det krever sin tålmodighet.

Enn så lenge, en vårlig hilsen fra Holtnesdalen på Hurum, hvor det blomstrer millioner av hvitveis akkurat nå.

 

untitled-158-3

 

 

untitled-173-5

Vårblomstene reiser seg, igjen….

 

De mange skjønne vårblomster kommer fram, i sine farger og former, så små, men akk så vakre når man ser nærmere etter… De har åpnet seg, så glade, mot morgenlyset og venter tålmodige på sola som snart kommer over åskammen…

Og så, så kom det et nytt snev av vinter, akkurat da de endelig åpnet seg…. Noen ble slått til bakken… for en stund…

 

Hvitveis i frost og rim

 

Men fortvil ikke kjære, det er sjelden livet går på skinner mot de mange mål. Som du vet er heller ikke det meningen, om du skal kunne vokse deg riktig så vakker og stråle visdommens skjønnhet ut på verden…

Det oppstår alltid fare for å bli såret når man er modig og åpner de nye dører, som vårens blomster forteller om, ja, for man har jo aldri åpnet akkurat den døra før… Og den sarte og vakre sårbarheten kommer fram…

 

Blåveis med rim

 

Vit, kjære, at du vil reise deg igjen, ja, stadig raskere for hver nye dør på veien mot de lysende mål. Og se, blomstene som nesten så døde ut reiser seg igjen når solens stråler treffer og varmer så godt…

Så fortvil ikke, kjære, du vil også reise deg på nytt, enda vakrere enn før, med en ny glød i kinnene. Akkurat som de skjønneste vårblomster som ler i solens lys og varme…!

 

Blåveis i sol 2

 

Blåveis i sol 1

 

For å virkelig kunne se all denne skjønnheten er man nødt til å stoppe opp, bøye seg ned og se inn i blomstenes smilende ansikt. Slik du må ta deg tid til å se godt inn i deg selv for å oppdage din egen indre skjønnhet…

Ja, vårblomstene smiler og ler, så glade er de over å kunne åpne seg mot morgensolen og bringe bud om nytt håp og nytt liv! Er du helt stille i deg selv mens du skuer inn i vårblomstenes åpne kronblader, ja, så kan du kanskje høre den glade latter…!

 

Blåveis i sol 5

Å betrakte tåka fra avstand

 

Etter en tåkefylt vinter er det godt å kunne være i solen og betrakte tåkehavet fra avstand. Endelig har det kommet mer oversikt og klare tanker! Og sollys som tvinger tåka i kne, slik at vi endelig kan se på den utenifra.

 

IMG_1119-2

 

Den minner meg om et tips jeg fikk for en del år siden. Jeg syntes et venninneforhold jeg hadde var så vanskelig, men jeg klarte ikke å se det klart. Tipset jeg fikk var å sette fram to stoler og betrakte disse fra avstand. Jeg skulle se for meg at min venninne satt i den ene stolen og jeg i den andre. Så skulle jeg tenke på det jeg opplevde som vanskelig, og så betrakte utenifra hva det var som egentlig skjedde mellom oss. Og det virket! Plutselig ble det helt klart for meg hva som var problemet, og jeg forsto at jeg måtte forandre på meg selv og hvordan jeg tenkte for å endre på situasjonen.

Kanskje forteller tåka om det også, om å betrakte fra avstand, når den legger seg lavt i terrenget, tett og tilsynelatende ugjennomtrengelig.

Så fredelig og godt er det å sitte her på berget ved det lille, vakre treet og skue over tåkehavet tidlig om morgenen, med hodet i klar luft og kunne se langt, så langt…

Og over oss stråler en klar, blå himmel og lover klare tanker og lysende dager…

 

IMG_1115-4

 

Bildene er fra Myhrene ved Holmsbu og Klokkarstua i Hurum.

Høstløvet

 

Bladene som en gang var så fulle av klorofyll, har nå mistet sin sterke, grønne farge. Det er slik det skal være, for kraften er ikke tapt. Den er i moderplanten. Gjennom de grønne bladene ble det samlet nye krefter, nye opplevelser… og den grønne kjærligheten reflektert ut på verden, og på oss. Badet oss i kjærlighet og helbredende kraft.

 

Høstskog i morgensol

 

Klorofyllet som reflekterer denne kjærligheten og sender den ut på oss, trekkes nå tilbake til røttene slik at planten kan overleve vinteren, og de underliggende farger åpenbares for en stund.  De gule, oransje og røde. Akkurat som fargene til våre tre nedre chakra, der vår personlighet holder hus. Gjennom sommeren ble disse badet i grønn og kjærlig energi, overstrålet av det grønne, som en eneste lang, myk healing.  Som hjertets kjærlighet til mennesket i oss. Og nå skinner mennesket i oss i de vakreste og sterkeste farger! Høstens farger.

 

IMG_9173-1

 

Bladene stråler bokstavelig talt, de er nærmest selvlysende i solens lys. Etter sommerens grønne kjærlighetsbad, som fra en kjærlig og omsluttende mor og far, ja, kan man da annet enn å stråle så vakkert og sterkt da?  Ja, selv med mange sår og arr etter all ytre påvirkning gjennom vekstsesongen. Det er som om hjertet har løftet våre personlighetsfarger opp i en klar og strålende vibrasjon som skinner og stråler forbi alle sår!

 

Høstfargede lønneblader i lysende gul og grønn

 

IMG_9265-1

 

IMG_9290-1

 

Gyldne høstfarger

 

Så faller bladene til bakken, etter en befriende og luftig tur i fritt svev.

 

Høstfarget løv faller på bakken

 

Bladet skjelver før det faller, ja, for det har jo aldri sluppet seg selv helt fri før… ikke før det var rede.

 

Høstløv faller

 

Og på bakken skal det først gi isolasjon og varme, og så oppløses og gi næring til sin moderplante slik at den og andre kan vokse seg enda sterkere og større neste sommer, med enda flere blader, og i mange påfølgende somre…

 

Høstløv på bakken

Beskyttelse og hvile er også nødvendig

 

Hvitveisen stråler så vakkert nå om dagen, strekker seg så sterk mot solen og åpner seg helt opp. Den viser sin skjønnhet for alle.

 

Hvitveis i solnedgang

 

Men i tåke og regn, eller når solen går ned, trekker den seg sammen og bøyer hodet ned. Slik beskytter hvitveisen sine sarte blomsterblader, for selv om den stråler så vakkert og sterkt fra seg selv i solens lys, så trenger også den av og til beskyttelse. Som fra en trygg og kjærlig far den har i seg selv, og som vet når det er tid for å lukke blomsten og la det glade sprudlende barnet hvile, som i sin mors favn.

Og se, noen ganger kan man da oppdage nye sider ved hvitveisen, nye vakre farger man ellers ikke får så lett øye på.

 

Lilla hvitveis som lukker seg om kvelden

 

Slik er det også med oss mennesker. Man kan ikke stråle hele tiden, man trenger ikke det. Det er lov å hvile og trekke seg tilbake innimellom, beskytte seg selv. Så kan man komme sterkere tilbake etter en tiltrengt rekreasjon eller kanskje renselse, slik regnvannet og dråpene fra tåken renser hvitveisens kronblader og grønne stilk og løv.

 

Hvitveis i tåke

Hvitveis i tåke 3

Hvitveis i tåke 2

Hvitveis i tåke 4