Friskt vårregn

 

Nå kom plutselig sommeren, men for bare litt siden var det fortsatt vår og regn. Mange synes det er deprimerende med tungt skydekke, tåke og regn. Jeg er glad i regn og tåke jeg. Særlig på en mild vårdag. På sånne dager er det så forfriskende ute.

 

For litt siden tok jeg min første skogstur siden påske! Mange fine soldager har det vært i mai, men først på en regndag fikk jeg virkelig lyst og inspirasjon til å gå ut og kjenne på naturen. Jeg liker meg nesten bedre ute på fototur når det regner. Bildene kan bli mer spennende da. Man kan se andre ting enn når sola skinner fra en knall blå himmel. Lyset er mykere og mer sart. Og naturen koser seg.

 

Vårskog i regn-82-3

 

Naturen er glad i regnet, det er jeg sikker på. Kanskje er det derfor det er så godt å gå ut i skogen på sånne dager fordi man kan kjenne at naturen fryder seg. Både planter og dyr vil jeg tro. Det var jo tørt så lenge.

 

 

Hva er vel deprimerende med litt regn. Så vakker og mystisk ser naturen ut med lave skyer på en vindstille regndag. Hvilken glede for øynene er det vel ikke med dråper på bladene og de nye granskuddene som lyser opp langs stien. Luften så fuktig og ren, så etterlengtet etter en lang tørkeperiode.

 

Vårskog i regn-120-13

 

Vårskog i regn-119-12

 

Det er en type regn som nesten ikke høres. Det faller mykt og stille til bakken. Triller kjærtegnende over bladene og blomstene, og synker langsomt ned i jorda. Det er den typen regn som gir god fukt gjennom jordlagene, som ikke renner av og lager flombekker og dammer overalt.

 

Det er den typen regn som jorda trenger når det har blitt skikkelig tørt. Det er det regnet som gir best fuktighet når det får holde på lenge nok. Naturen elsker det, og derfor gjør også jeg det.

 

Vårskog i regn-153-2-3

 

Ingenting er deprimerende med sånt forfriskende regn. Så lett. Stille. Nærende.

Hva om du går ut og lar deg fukte av naturens myke vennlige regn i stedet for å sitte inne. Hvem vet, kanskje er det myke regnet ikke bare for trærne, naturen. Kanskje er det like mye for oss mennesker, for å fukte vårt eget indre tørke og stivhet i både kropp og følelser. Hvorfor ikke?

Våre fysiske legemer er like fullt skapt av jord som naturen. Så gå ut og ta imot det regnet som forsiktig men likevel kraftfullt trenger gjennom, fukter og myker opp. Helt inn til de gamle uttørkede lag, sånn at du kan næres og vokse slik det er meningen at du skal.

Du kan strekke deg, bre deg ut. Reise deg, slik som disse verdige bregnene. Så stolte og staselige, og samtidig myke og bevegelige.

 

Vårskog i regn-137-1-3

Å betrakte tåka fra avstand

 

Etter en tåkefylt vinter er det godt å kunne være i solen og betrakte tåkehavet fra avstand. Endelig har det kommet mer oversikt og klare tanker! Og sollys som tvinger tåka i kne, slik at vi endelig kan se på den utenifra.

 

IMG_1119-2

 

Den minner meg om et tips jeg fikk for en del år siden. Jeg syntes et venninneforhold jeg hadde var så vanskelig, men jeg klarte ikke å se det klart. Tipset jeg fikk var å sette fram to stoler og betrakte disse fra avstand. Jeg skulle se for meg at min venninne satt i den ene stolen og jeg i den andre. Så skulle jeg tenke på det jeg opplevde som vanskelig, og så betrakte utenifra hva det var som egentlig skjedde mellom oss. Og det virket! Plutselig ble det helt klart for meg hva som var problemet, og jeg forsto at jeg måtte forandre på meg selv og hvordan jeg tenkte for å endre på situasjonen.

Kanskje forteller tåka om det også, om å betrakte fra avstand, når den legger seg lavt i terrenget, tett og tilsynelatende ugjennomtrengelig.

Så fredelig og godt er det å sitte her på berget ved det lille, vakre treet og skue over tåkehavet tidlig om morgenen, med hodet i klar luft og kunne se langt, så langt…

Og over oss stråler en klar, blå himmel og lover klare tanker og lysende dager…

 

IMG_1115-4

 

Bildene er fra Myhrene ved Holmsbu og Klokkarstua i Hurum.

Vintertåke

 

Tåka har ligget over Østlandet så lenge, og nå er den plutselig borte, endelig. Det har vært en skytung og våt vinter i år, uten antydning til sol i lang tid. Ikke slik vi har vært vant til på denne kanten av landet. Og andre steder har det lenge vært strålende sol og tørt vær, som er like uvanlig. Det er spesielle tider vi er i nå, det er som om store endringer er på gang, på mange plan.

Og tåka, ja, hva er den godt for? Den har ligget der som et tykt teppe over landskapet, og gjort at vi ikke har sett klart.

 

IMG_0993-3

 

Den har tatt fra oss oversikten og langsynet. Klarheten. Den har fortettet lufta, luftelementet, som er våre tanker… Og tung og uklar i hodet og tankene har jeg sannelig følt meg, kanskje du også?

 

IMG_1009-3

 

Ja, grå og tung er tåka, men likevel vakker på sin måte… Vakker, fordi den kan få oss til å kjenne på tunghet og uklarhet i den mentale delen av oss, og hva det fører med seg. Kanskje kaos og tunge følelser. Eller sløvhet og en tung kropp. Ja, alt vi har i oss trenger å kjennes på for å kunne slippe det vi ikke trenger lenger.

Og tåka tvinger oss til å rette blikket nedover for å kunne finne veien, som om den ber oss om å se ned i våre egne dype lag, og huske jordfestet…

 

IMG_0992-3

 

Så, etter lang, lang tid med tåke og vått vær, blir vi mettet, så mettet av alt dette uklare og tunge, slik at tåka til slutt er nødt til å lette. Til slutt må vinden komme for å blåse tåka vekk, og sola for å tørke den opp slik at den fordunster. Det er som yin og yang, der man erfarer den ene til det ytterste, helt til metningspunktet, slik at den andre er nødt til å overta til slutt, ja helt til motsatsen er nødt til å ta over. Men først må vi bli mettet, skikkelig mettet. Og slik har det føltes nå den siste tiden, og se, endelig har tåka lettet! Først kom vinden, deretter kunne litt blå himmel skimtes og noen stråler med sol kom igjennom. Vakkert, så vakkert er det når sola skinner inn i tåkehavet og det blir tynnere og brytes opp for til slutt å forsvinne. Det er livets hjul. Og nå er det tid for klare dager!

 

IMG_1039-2

 

IMG_1049-3

 

IMG_1040-3

 

Når tåka letter er det plutselig som om mine øyne åpnes igjen, og jeg legger med ett merke til at våren også har kommet hit. Og jeg som trodde at vinteren skulle vare noen uker til…. Jeg våget nesten ikke å håpe på vår, ja, jeg hadde nesten glemt våren midt i all denne tåka. Nå blomstrer de første trærne, og de første hestehovene har kommet så smått som gule klatter i veikanten. Tenk at jeg ikke har oppdaget at våren har kommet, men det er greit, det er i orden, for jeg har vært inntyllet i tett tåke og kjent på mine tunge lag….

Den langvarige tåka og det tett skydekket med mye nedbør har også stilt oss overfor tester. For noen har de vært store, for andre av mindre størrelse. Det er som om tåka og skyene tester om vi klarer å fortsatt se skjønnheten til tross for de tette slørene. Eller blir vi ett med tåka og forsvinner inn i egne slør? Testene er oftest harde, men vakre, fordi de bringer oss videre om vi består, om helt eller delvis. Dette er en bit av tåkens magi, tåkens skjønnhet…

 

IMG_1059-7

 

Og nå, nå er våren her, og lyset. Med atter nytt håp, og atter nytt liv og glede. Så spørs det hvor langt inn i tåka vi gikk… Kanskje tar det litt tid før mange av oss klarer å ta vårens gleder inn i seg selv. Men det er også greit, kjære deg, gi deg selv aksept hvor enn du befinner deg, det vil lette dine slør, kjære deg, alltid.

 

IMG_1019-4

På reise

 

Når man er på reise er det ikke lett å få med seg alt det man passerer i forbifarten…. det blir uklart, og man glemmer raskt, og registrerer kanskje ikke helt hva det var man passerte eller hva det egentlig var som skjedde baki der et sted…

 

Regndråper på bilruta

 

Noen steder registrerer man litt mer, og får litt oversikt…

 

Regntungt landskap

Rødt hus i regnvær

 

… men bildet er oftest kun av overfladisk karakter, et slags førsteinntrykk, for det er ikke tid til å se nærmere etter.  Hovedfokus er på den smale vei, veien som skal ta en raskest mulig fram mot målet. Ja, sikre at man forblir på veien og kommer trygt fram…

 

På bilreise i regn

 

Når målet med reisen er nådd gir det anledning til å sakke farten og se seg rundt, legge merke til alt rundt seg. Se detaljene også, og glede seg over dem.

 

Lilla storkenebb

Linnea

Grønne lupinblader med regndråper

Bregne

Gress

Myrgress

Regnvåt myrull

 

Ved målet kan man  finne ro…

 

Feriehus i blomstereng

Fredelig utsikt

Hesjer

Hesjer med Tustna i bakgrunn

 

… stillhet…

 

Hvit blåse på blå fjord med tunge skyer

Treåre i sjøen

Speiling

 

… men også nytt liv som vokser fram!

 

Små blå fugleegg til buskskvett

Fugleunder i rede på bakken. Buskskvett.

 

Og kanskje benytter man muligheten til å rydde opp, rense ut, fornye…. og gi rom for noe nytt, la lyset bryte gjennom, slik at en ny reise mot et nytt mål kan settes igang…

 

Sollys bryter gjennom skylaget over Tustna

Slørene skal lette

 

Tåken ligger som grå slør over landskapet. Som slør i våre sinn der vi mangler klarhet og vidsyn.

 

IMG_6107-1

IMG_6101-1

 

Når tåken letter, ser man at gresset  allerede har begynt å gro så vårfriskt og lysende grønt, og at trærne står klare for å skyte sine vårskudd. Man ser med ett det nye liv som allerede er i gang. Det har bare ventet på å bli sett…

 

IMG_6123-1

IMG_6125-1

IMG_6109-1

 

Når vinden blåser vekk tåken litt etter litt og solens lys stråler inn, blir man også klar over tåkens skjønnhet i kontrast til lyset og det nye grønne. For slørene, de har hatt en dypere hensikt, like dyp som den tetteste tåke hvor det er lett å gå seg vill.

Da vi var bortkomne i tåken skaptes dybder i oss, som vil komme til sin rett og forvandles til den dypeste visdom etter hvert som slørene letter…

 

IMG_6133-1