Skogbunn

 

Hvem bor der langt nede på skogbunnen, tro? Hvem vandrer under søte små bregneblader og regnvåt gjøkesyre?

 

Skogssti etter regn Sætre juli 2016-25-10

 

Skogssti etter regn Sætre juli 2016-24-9

 

Skogssti etter regn Sætre juli 2016-26-11

Hvem pusler rund bittesmå sopp av ulikt slag? Hvem søker ly under små hatter når digre regndråper hamrer ned fra sorte tordenskyer på himmelen?

 

Skogssti etter regn Sætre juli 2016-30-14

 

Skogssti etter regn Sætre juli 2016-29-13

 

De store grantrærne beskytter godt, så det verste slagregnet slipper de. Men likevel, fallet fra grenene er høyt.

 

Skogssti etter regn Sætre juli 2016-37-15

 

Kanskje søker de ly under en rot eller i en liten hule ved foten av et gammelt tre.

 

Skogssti etter regn Sætre juli 2016-54-21

 

Hvem bor her på denne vidunderlige skogbunnen, hvem er de?

 

Skogssti etter regn Sætre juli 2016-19-6

 

Er det de som steller og stuller med de søte små vekster kanskje, så de holder seg friske og sterke, tross alle som tråkker og sykler rundt i skogen. Skjønne vesener må det være, som bor i slik en vidunderlig liten miniatyrskog ved foten av de store grantrærne.

 

Skogssti etter regn Sætre juli 2016-47-17

 

Skogssti etter regn Sætre juli 2016-56-23

 

Skogssti etter regn Sætre juli 2016-20-7

 

Skogssti etter regn Sætre juli 2016-63-24

 

<a href=»https://www.bloglovin.com/blog/7179617/?claim=ac6ppa7yecf»>Follow my blog with Bloglovin</a>

Friskt vårregn

 

Nå kom plutselig sommeren, men for bare litt siden var det fortsatt vår og regn. Mange synes det er deprimerende med tungt skydekke, tåke og regn. Jeg er glad i regn og tåke jeg. Særlig på en mild vårdag. På sånne dager er det så forfriskende ute.

 

For litt siden tok jeg min første skogstur siden påske! Mange fine soldager har det vært i mai, men først på en regndag fikk jeg virkelig lyst og inspirasjon til å gå ut og kjenne på naturen. Jeg liker meg nesten bedre ute på fototur når det regner. Bildene kan bli mer spennende da. Man kan se andre ting enn når sola skinner fra en knall blå himmel. Lyset er mykere og mer sart. Og naturen koser seg.

 

Vårskog i regn-82-3

 

Naturen er glad i regnet, det er jeg sikker på. Kanskje er det derfor det er så godt å gå ut i skogen på sånne dager fordi man kan kjenne at naturen fryder seg. Både planter og dyr vil jeg tro. Det var jo tørt så lenge.

 

 

Hva er vel deprimerende med litt regn. Så vakker og mystisk ser naturen ut med lave skyer på en vindstille regndag. Hvilken glede for øynene er det vel ikke med dråper på bladene og de nye granskuddene som lyser opp langs stien. Luften så fuktig og ren, så etterlengtet etter en lang tørkeperiode.

 

Vårskog i regn-120-13

 

Vårskog i regn-119-12

 

Det er en type regn som nesten ikke høres. Det faller mykt og stille til bakken. Triller kjærtegnende over bladene og blomstene, og synker langsomt ned i jorda. Det er den typen regn som gir god fukt gjennom jordlagene, som ikke renner av og lager flombekker og dammer overalt.

 

Det er den typen regn som jorda trenger når det har blitt skikkelig tørt. Det er det regnet som gir best fuktighet når det får holde på lenge nok. Naturen elsker det, og derfor gjør også jeg det.

 

Vårskog i regn-153-2-3

 

Ingenting er deprimerende med sånt forfriskende regn. Så lett. Stille. Nærende.

Hva om du går ut og lar deg fukte av naturens myke vennlige regn i stedet for å sitte inne. Hvem vet, kanskje er det myke regnet ikke bare for trærne, naturen. Kanskje er det like mye for oss mennesker, for å fukte vårt eget indre tørke og stivhet i både kropp og følelser. Hvorfor ikke?

Våre fysiske legemer er like fullt skapt av jord som naturen. Så gå ut og ta imot det regnet som forsiktig men likevel kraftfullt trenger gjennom, fukter og myker opp. Helt inn til de gamle uttørkede lag, sånn at du kan næres og vokse slik det er meningen at du skal.

Du kan strekke deg, bre deg ut. Reise deg, slik som disse verdige bregnene. Så stolte og staselige, og samtidig myke og bevegelige.

 

Vårskog i regn-137-1-3

Vår og fornyelse av bloggdesignet

Våren inspirerer til opprydding og fornyelse. Jeg kjenner det er tid for et nytt bloggdesign. En proff er jeg ikke, så bloggen vil fortsatt endres i utseende og se litt rar ut innimellom, etter hvert som jeg prøver ut nye løsninger. Sånt arbeid er ikke akkurat lett når man må finne ut av alt sammen selv og prøve seg fram, og det krever sin tålmodighet.

Enn så lenge, en vårlig hilsen fra Holtnesdalen på Hurum, hvor det blomstrer millioner av hvitveis akkurat nå.

 

untitled-158-3

 

 

untitled-173-5

Nysnø

 

Vinteren var visst ikke helt klar til å slippe taket fullt og helt ennå, og sannelig snødde det ikke forrige kvelden, igjen. Denne vinteren har snøen kommet og gått i denne delen av landet, kommet og gått. Snøen er borte igjen her, men slik er det vel ikke over hele landet enda…

Vakkert er det når snøen daler stille ned, så luftig og lett… dansende… som om snøfnuggene ber oss huske å danse også, til tross for mørke og vinter, og lengsel etter vår og sommer…

Og så godt er det å stå helt stille og kjenne de myke snøfnuggene mot ansiktet… kjølige mot huden før de smelter og renner vekk. Men på bakken og trærne og alt annet blir de liggende og innhyller alt i en hvit kappe.

 

IMG_0684-4

 

IMG_0614-2

 

Snøen er ikke bare noe stoff som legger seg oppå alt som er. Alle vet vi at snø består av milliarder av snøkrystaller, men har du tenkt på at snøen faktisk er levende og har en egen bevissthet…. Snø er frosset vanndamp og vann er en levende bærer av informasjon…

Når vannet senker seg ned over oss i form av snø, blir den liggende som et beskyttende lag over alt som er… I stedet for å renne videre ned i bakken, slik som regnet gjør, blir snøen liggende en stund, som for å mate oss med sin utstråling og informasjon over lengre tid enn det regnet kan.

Den lette nysnøen minner om et mykt og deilig sjal, så luftig, men likevel så varmende og godt.

 

IMG_0465-3

 

Det er som et engledryss, en englekappe over naturen og landskapet, som om englene ønsker å omhylle naturen i sin kjærlighet for en stund, og la naturen hvile….

Kanskje har englene hvisket kjærlige ord til de små vanndråpene, slik at de kunne danne de vakreste snøkrystaller…Tenk da hvilken gave det er for naturen og  trærne å bli omhyllet av denne vakre hvite kappen som bringer med seg de kjærlige ord og vibrasjoner fra englene… Og en gave til oss, selv om vi jo ikke går rundt med snøkappen på kroppen… Tenk om de klare hvite snøkrystallene er bærere av englenes vibrasjoner, en fysisk manifestasjon av disse….

Ja, for hvor lyst og vakkert blir ikke landskapet og alle ting med et lag av nysnø over seg…  Og trærne bøyer sine grener i ydmykhet for denne vakre gave….

 

IMG_0735-2

 

IMG_0715-3

 

Så blir alt så stille… Nysnøen legger hele landskapet i stillhet…. Som for å vise at vi også må huske stillheten…. være stille og mottakelige…. Slik som mørketiden er tid for ro, gir snøen tid for stillhet….

 

IMG_0974-2

 

Den dekker over alt, demper alle lyder av våre handlinger, alt blir lyst og hvitt, alle nyansene jevnes ut til en luftig, lett kappe som mykt legger seg over alt som er…. Skjuler, men  fremhever også formene i naturen.

 

IMG_0955-2

IMG_0909-2

 

Og den omhyller, så kjærlig, som om en stor mor stiger ned fra himmelen og favner alt med sin myke, rene kappe. Som for å minne oss om renheten… Renhet i kropp, hjerte og sinn, uten all forurensning som vi fyller oss med til daglig, det være seg tanker, følelser eller rent fysisk.

Snøen fra oven er som en velsignende kappe av stillhet og renhet, slik at vi kan huske å bremse ned, la alt være som det er, og være stille i oss selv og kun tenke og tale de rene ord…. og danse!

 

IMG_0413-2

 

Vintertåke

 

Tåka har ligget over Østlandet så lenge, og nå er den plutselig borte, endelig. Det har vært en skytung og våt vinter i år, uten antydning til sol i lang tid. Ikke slik vi har vært vant til på denne kanten av landet. Og andre steder har det lenge vært strålende sol og tørt vær, som er like uvanlig. Det er spesielle tider vi er i nå, det er som om store endringer er på gang, på mange plan.

Og tåka, ja, hva er den godt for? Den har ligget der som et tykt teppe over landskapet, og gjort at vi ikke har sett klart.

 

IMG_0993-3

 

Den har tatt fra oss oversikten og langsynet. Klarheten. Den har fortettet lufta, luftelementet, som er våre tanker… Og tung og uklar i hodet og tankene har jeg sannelig følt meg, kanskje du også?

 

IMG_1009-3

 

Ja, grå og tung er tåka, men likevel vakker på sin måte… Vakker, fordi den kan få oss til å kjenne på tunghet og uklarhet i den mentale delen av oss, og hva det fører med seg. Kanskje kaos og tunge følelser. Eller sløvhet og en tung kropp. Ja, alt vi har i oss trenger å kjennes på for å kunne slippe det vi ikke trenger lenger.

Og tåka tvinger oss til å rette blikket nedover for å kunne finne veien, som om den ber oss om å se ned i våre egne dype lag, og huske jordfestet…

 

IMG_0992-3

 

Så, etter lang, lang tid med tåke og vått vær, blir vi mettet, så mettet av alt dette uklare og tunge, slik at tåka til slutt er nødt til å lette. Til slutt må vinden komme for å blåse tåka vekk, og sola for å tørke den opp slik at den fordunster. Det er som yin og yang, der man erfarer den ene til det ytterste, helt til metningspunktet, slik at den andre er nødt til å overta til slutt, ja helt til motsatsen er nødt til å ta over. Men først må vi bli mettet, skikkelig mettet. Og slik har det føltes nå den siste tiden, og se, endelig har tåka lettet! Først kom vinden, deretter kunne litt blå himmel skimtes og noen stråler med sol kom igjennom. Vakkert, så vakkert er det når sola skinner inn i tåkehavet og det blir tynnere og brytes opp for til slutt å forsvinne. Det er livets hjul. Og nå er det tid for klare dager!

 

IMG_1039-2

 

IMG_1049-3

 

IMG_1040-3

 

Når tåka letter er det plutselig som om mine øyne åpnes igjen, og jeg legger med ett merke til at våren også har kommet hit. Og jeg som trodde at vinteren skulle vare noen uker til…. Jeg våget nesten ikke å håpe på vår, ja, jeg hadde nesten glemt våren midt i all denne tåka. Nå blomstrer de første trærne, og de første hestehovene har kommet så smått som gule klatter i veikanten. Tenk at jeg ikke har oppdaget at våren har kommet, men det er greit, det er i orden, for jeg har vært inntyllet i tett tåke og kjent på mine tunge lag….

Den langvarige tåka og det tett skydekket med mye nedbør har også stilt oss overfor tester. For noen har de vært store, for andre av mindre størrelse. Det er som om tåka og skyene tester om vi klarer å fortsatt se skjønnheten til tross for de tette slørene. Eller blir vi ett med tåka og forsvinner inn i egne slør? Testene er oftest harde, men vakre, fordi de bringer oss videre om vi består, om helt eller delvis. Dette er en bit av tåkens magi, tåkens skjønnhet…

 

IMG_1059-7

 

Og nå, nå er våren her, og lyset. Med atter nytt håp, og atter nytt liv og glede. Så spørs det hvor langt inn i tåka vi gikk… Kanskje tar det litt tid før mange av oss klarer å ta vårens gleder inn i seg selv. Men det er også greit, kjære deg, gi deg selv aksept hvor enn du befinner deg, det vil lette dine slør, kjære deg, alltid.

 

IMG_1019-4